Mandag 4. april lanserte FNs klimapanel (IPCC) tredje del av sin sjette hovedrapport. Rapporten beskriver utslippsutviklingen og foreslår løsninger for å begrense utslipp av klimagasser. Dette må bety bom stopp for nye norske oljefelt. Ikke minst det store Wisting-feltet.
Et generasjonsperspektiv må legges til grunn for alt vi gjør innenfor oljepolitikken.
Den viktigste konklusjonen fra den fremlagte klimarapporten et at for å kunne oppfylle Paris-avtalen må vi ha umiddelbare kutt i klimagasser i alle sektorer. Utslippene må nå toppen før 2025, og deretter gå kraftig ned.
Kun da vil vi klare å holde oss innenfor avtalens mål om en gjennomsnittlig temperaturøkning på ned mot 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.
Men med de nasjonale målene landene hadde meldt inn før klimaforhandlingene i Glasgow i 2021, anslår klimarapporten at vi nå er på vei mot en global oppvarming på omtrent 2,8 grader i 2100.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/ET3M2SN6CNGKPKN36SDPQG3W4M.jpg)
Panelet slår fast at dette betyr at vi må starte med umiddelbare og kraftige utslippskutt i en helt annen skala og hastighet enn det vi har klart så langt. Når det gjelder hjemlige forhold må norske politikere, næringsliv og sivilsamfunn selv komme opp med planer og prioriteringer.
Men én sak melder seg tydelig i horisonten, langt mot nord: Det planlagte Wisting-feltet.
Polarhelten Oscar Wisting, som nådde Sydpolen sammen med Roald Amundsen i 1911, har fått den tvilsomme æren av å få et oljefelt oppkalt etter seg. Feltet ligger 300 km nord for kysten av Finnmark. Paradokset er at denne utbyggingen oppe i Barentshavet vil bidra til å smelte polarisen.
Hva kan vi si om det, vi som lever i dag, med tanke på dem som kommer etter oss? Vi som må legge et føre var-prinsipp til grunn for hvordan vi utvikler og utvinner våre naturressurser. Vi må kunne tenke i et generasjonsperspektiv. Det er vår fordømte plikt. Det står svart på hvitt i den siste klimarapporten.
Wisting-feltet skal settes i drift innen 2030 og forventes å produsere olje i 30 år. Norge vil da fortsatt produsere olje etter år 2050, selv om vi har bestemt at vi skal være et nullutslippssamfunn innen da. Galskap.
Men kan feltet fortsatt stoppes?
Søknad om utbygging av oljefeltet Wisting forventes levert til myndighetene innen utgangen av 2022, for å rekke fristen for gunstige skattevilkår innført under covid-19-pandemien. Den endelige søknaden vil da behandles av Stortinget til våren 2023.
Det er altså fortsatt et lite håp om at fornuften kan seire og at utbyggingen stoppes, av klima-, natur- og økonomiske hensyn. I tråd med klimarapporten.
Besteforeldrenes klimaaksjon vil følge opp dette temaet i dialog med alle ungdomspartiene våre, og med Natur og Ungdom, som har dette som viktig kampsak. Vi vil løfte det med aksjonærforslag på Equinors generalforsamling i mai og ha det på agendaen under Arendalsuka i august 2022.
I et generasjonsperspektiv, der vi skal gi våre barn og barnebarn en bedre verden i økologisk balanse, grenser det til det kriminelle å åpne et felt som dette. Wisting bidrar til en farligere verden, med et klima som straffer oss ved at det blir villere, våtere og varmere.
Og de som har bidratt minst til det, unge og ungdom, fattige land og fattige folk, vil lide mest.
Å stoppe ny aktivitet i Arktis vil både redusere økonomisk risiko for norske skattebetalere i en usikker tid, og ha stor symboleffekt internasjonalt. Det gir også våre etterkommere en mulighet til selv å velge om de vil bruke fossile energibærere i en fremtid med andre teknologiske muligheter.
Det krever mot å si stopp nå. Noe Nicola Sturgeon, førsteminister i Skottland har vist. Hun er en leder som viser vei. Hun sier nei til å bygge ut Cambo, et oljefelt vest for Shetland av tilsvarende størrelse som Wisting.
Men det klarer altså ikke vi?
Etter å ha lest i den siste klimarapporten vil det med et generasjonsperspektiv være på grensen til det kriminelle å gå inn for en utbygging av Wisting-feltet.
Tør våre politikere å tenke nytt nå?