Debatt

Voldtekt som våpen

Ukrainske kvinner rømmer fra krig og voldtekt. Så kommer de til Norge, og blir forsøkt utnyttet her også.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Langt nede i en artikkel med overskriften «Samler inn nødprevensjon til ukrainske flyktninger: – Voldtatte møter innstrammet abortlov i Polen» nevner NRK at ukrainske kvinner blir voldtatt av russiske soldater. Døde, bundne og voldtatte ukrainske kvinner blir etterlatt langs fluktruten til Polen.

Det fremkommer at andre kvinner fanges, voldtas og så slippes fri for å flykte videre.

The Independent, New York Post og Business Insider forteller liknende historier om kvinner som blir voldtatt foran sine mindreårige barn eller mens barna sover etter at fedrene har blitt skutt. Hvorfor gjør ikke NRK, Dagsavisen og Aftenposten det samme når de vet at det skjer og det er bekreftet fra den ukrainske utenriksministeren? Dette er kvinner som er på flukt fra sitt eget hjemland. Mange av dem har ansvar for barn, og de blir brutalt krenket og traumatisert for livet.

Likevel hører vi mer om molotov-cocktails enn voldtekt.

Embla Imset, skribent og masterstudent.

For mange av kvinnene stopper ikke lidelsene når de kommer til Norge. Ukrainske kvinner som kommer til Norge blir også voldtatt og utnyttet her.

Det har flere steder vært meldt om at ukrainske flyktninger har opplevd uønsket oppmerksomhet på mottakene. Avisa Fædrelandsvennen skrev at politiet måtte stå vakt ved et asylmottak i Kvinesdal for å beskytte kvinnene fra menn som forsøkte å lokke kvinnene med seg.

En mann i 20-årene er også siktet for voldtekt og utnyttelse av en ukrainsk 17 år gammel jente. En jente som kom til Norge på flukt fra sitt eget hjemland. En jente som skulle gått i andre klasse på videregående.

Dette er kvinner som har flyktet for livet til Norge. Her blir de møtt av menn i Norge som utnytter dem på det groveste. Dette er kvinner som burde kunne puste lettet ut over å ha overlevd flukten og som endelig burde kunne føle seg trygge. Kvinner, som når de ankommer Norge, et av verdens mest likestilte og tryggeste land, isteden utsettes for den samme ondskapen de møtte i Ukrainia.

At voldtekt brukes som våpen i krig er ikke noe nytt.

Overalt hvor det er krig begås overgrep mot kvinner og barn. Palestinske kvinner, etiopiske kvinner, irakiske kvinner, kongolesiske kvinner og nå også ukrainske kvinner lider. Så hvorfor skriver ikke mediene mer om det?

Hvorfor diskuterer vi ikke hvordan vi skal kunne ivareta voldtektsutsatte som kommer som flyktninger fra alle land, men kanskje spesielt nå fra Ukraina? Hvorfor skriker ikke Norge og nordmenn ut i raseri og sorg over de overgrepene som blir begått mot våre ukrainske søstre i både innland og utland?

Hvorfor skriver ikke avisene mer om dette? Hvorfor må man lese en halv artikkel på NRK før man får vite om uretten som begås av vårt naboland mot deres naboland? Hvorfor får vi vite om overgrepene ukrainske kvinner møter over en måned etter at krigen har brutt ut?

Hvor er engasjementet?

Ragnhild Nordås, seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet PRIO påpeker til NRK hvor viktig det er for straffeforfølgelsen å etterspørre og videreformidle historiene fra kvinnene på flukt. Dette er handlinger som går imot menneskerettighetene og det kan ikke gå upåaktet hen. Ved å ikke skrive om opplevelsene til ukrainske kvinner fortier vi historien.

Vi kan ikke akseptere et samfunn hvor det er viktigere å rapportere om molotov-cocktails, kjernekraftverk og menn i militæruniformer, enn den systematiske voldtekten og utnyttelsen av kvinner på flukt.

Uvitenhet kan være godt.

Det er alvorlig når den smertefulle virkeligheten ignoreres, og vi ikke hører de fortvilte ropene om hjelp fra kvinnene på flukt. Er vi i Norge så redde for virkeligheten at nyhetskanalene våre ikke engang tør å fokusere på overgrepene i de få nyhetsartiklene som skrives om dette?

For å kunne ta best vare på flyktningene som kommer fra Ukraina er det helt essensielt at denne informasjonen blir kjent. Handling og hjelp vil utebli så lenge nordmenn forblir i uvitenhet og her har nyhetsmediene et ansvar for folkeopplysning. Jeg velger å tro at nordmenn har et ønske om å bry seg, men for å gjøre det må vi først vite at det er noen som trenger at vi bryr oss.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt