Debatt

Narkotikakrigens bivirkninger

Det sies at krigens første offer alltid er sannheten. I krigen mot narkotika var første offeret forskningen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I 2020 tok 639 mennesker i Norge selvmord. Halvparten av disse hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten i forkant av selvmordet. At 319 personer som var i behandling fremdeles valgte å ta sitt liv, vitner om at dagens behandlingsformer er for dårlige.

Hvorfor satses det ikke mer på lovende behandlingsformer?

---

Trenger du noen å snakke med?

Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat: soschat.no

Røde Kors: 800 33 321 eller chat korspaahalsen.rodekors.no

Mental Helse: 11 61 23 eller chat sidetmedord.no

---

På 50- og 60-tallet ble det gjort mye forskning på blant annet LSD, MDMA, ketamin og psilocybin (virkestoffet i fleinsopp), og flere studier kunne peke på gode resultater. Dette skjedde også parallelt med hippiebevegelsen, som disse stoffene er sterkt assosierte med.

I 1971 erklærte USAs president Richard Nixon en krig mot narkotika. Dette medførte sterke tiltak mot produksjon og bruk av narkotika, men det førte også med seg en nedstengning av den pågående forskningen.

I denne krigen var det et manglende skille mellom den gode intensjonen om å beskytte befolkningen fra farlige stoffer, og det å sørge for god forskning på livsviktige medisiner og behandlingsformer. Dette har ført til at mennesker verden over har blitt frarøvet muligheten til å bli tilbudt gode behandlingsformer mot psykiske lidelser som angst, depresjon og PTSD.

Denne mangelen på skille mellom forskning og samfunn ser vi fremdeles den dag i dag.

Marte B. Drageset, statsviter og deltaker på Civita-akademiet.

Som mange andre vokste jeg opp med beskjeden om at all bruk av narkotika fører til avhengighet og død. Ja, narkotika er farlig. Det kan stemme. Mange typer narkotika er farlig ute i befolkningen, spesielt på det svarte markedet. Men det er forskjell på ute i samfunnet og på et forskningslaboratorium til medisinsk bruk.

Holdningene til narkotika som kom med narkotikakrigen infiltrerte også forskningsverdenen. Men mye av det vi ble fortalt har vist seg å ikke stemme. Ja, der finnes ulike typer narkotika som tar liv. Ja, under de riktige omstendighetene kan folk bli avhengige. Men enkelte narkotiske stoffer har også egenskaper som fungerer veldig bra mot en rekke ulike psykiske lidelser, og de er heller ikke nevneverdig avhengighetsskapende, i motsetning til enkelte smertestillende man får på resept i dag. Mange har heller ikke nevneverdige bivirkninger, forutsatt riktig dosering og bruk.

Denne kunnskapen blir undertrykt, og dette har hindret forskningen fra å komme videre.

Mange av dagens medikamenter innen psykiatri har store bivirkninger. Når det kommer til depresjon, er kanskje den mest kjente behandlingsformen bruk av antidepressiver. Dette ble i sin tid presentert som en mirakelkur og blir i stor grad tilbudt den dag i dag.

Problemet er bare at det for mange fungerer veldig dårlig, og forskere er uenige om det egentlig har noe særlig effekt utover placebo. Forskning har vist at bruk utover 6–8 uker for mange har liten effekt.

Antidepressiver kan hjelpe deg med å «komme over kneika», gi deg energi om depresjonen har tatt fra deg dette, men utover det har det dessverre ofte liten effekt. Bivirkningene kan også være alvorlige, og mange rapporterer om økt angst, fedme og redusert sexlyst. Forskning har også vist at bare det å legge seg og stå opp til samme tid, også kalt god søvnhygiene, kan ha opptil 5 ganger bedre effekt enn antidepressiver.

I dag, mer enn 50 år etter krigen mot narkotika startet, har man heldigvis tatt opp igjen noe av forskningen, og flere anerkjente forskningsmiljøer har nå egne sentre som forsker på dette.

Også her i Norge forskes det ved Sykehuset Østfold på MDMA-assistert psykoterapi for personer med posttraumatisk stresslidelse/PTSD, og dette har vist gode resultater. Men flere eksperter har pekt på at det fremdeles er vanskelig å få lov til å forske på dette, og det har blitt omtalt som «karrieremessig selvmord» å forsøke å forske på det.

Dette har mye med samfunnets holdninger å gjøre.

Disse holdningene er ofte lite informerte og fulle av fordommer. Mange mener eksempelvis at alkohol er mindre farlig enn stoffer som er ulovlige. Men alkohol koster faktisk samfunnet opp mot 100 milliarder kroner i året og har sterke koblinger til en rekke sykdommer. Med dette mener jeg ikke å si at narkotika ikke har skadevirkninger (det har det åpenbart).

Poenget mitt er at mange glemmer at alkohol er farlig bare fordi det er lovlig, og gjennom det drar de slutningen om at det som er ulovlig er farligere. Og dette er jo strengt tatt helt i linje med det vi har blitt fortalt. Men disse holdningene stemmer som oftest ikke, og de er i dag et stort hinder for forskningen, og vil kanskje senere være et hinder dersom behandlingsmetodene som forskes på i dag blir tilbudt som behandlingsmetoder i psykiatrien.

Heldigvis har forskningen begynt å få bedre tilgjengelighet til å forske på disse stoffene, men det er på tide med en mer informert debatt om narkotika og hva narkotika egentlig er og ikke er. Ja, narkotika kan være farlig.

Men det kan også redde liv.

Så la oss alle informere oss selv og de rundt oss om hvilke egenskaper enkelte narkotiske stoffer kan ha. La oss gi forskerne lettere tilgang til å forske på LSD, ketamin, psilocybin, MDMA og andre stoffer som man tror kan ha gode effekter på personer som sliter med psykiske lidelser. For tilbudet som er i dag er for dårlig og krigen mot narkotika har ført til at vi henger mange tiår bak på forskningen.

Når vi vet at det finnes hjelpemidler som har få bivirkninger og som kan hjelpe folk til å bli friskere raskere, er det vår plikt som samfunn å forske på disse, gjøre de trygge og tilby dette til befolkningen slik at de ikke trenger å slite lenger enn nødvendig. For ikke å snakke om å avlaste de som jobber i psykiatrien. Det snakkes mye om at man skal satse på psykiatri i Norge. I tillegg til å bevilge mer penger og få flere til å jobbe i psykiatrien.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt