- Dette er et svar på debattinnlegget «Telenor har sjansen til å redde liv»
Når du står ansikt til ansikt med et militært regime, handler det om å overleve.
Realiteten er at kampen om kundenes sikkerhet var tapt den dagen militæret tok makten. Under krevende forhold og krigshandlinger i gatene har Telenor gjort det vi kan for å sikre at våre ansatte var trygge og kundene våre fikk tilgang til våre tjenester.
For oss som lever fredelig i Norge er det vanskelig å forstå den utrygge hverdagen for folk i Myanmar med skuddvekslinger i gatene og et samfunn i oppløsning uten utsikter til forbedring. Med dette bakteppet, har vi i Telenor gjort alt vi kan for å holde våre ansatte trygge og gi våre kunder tilgang til kritiske kommunikasjonstjenester, samt å holde kunder og omverdenen informert om utviklingen.
Vi kom til Myanmar for å være med å bygge opp demokratiserende kommunikasjonstjenester, og både norske myndigheter og det internasjonale samfunnet oppfordret næringslivet til å investere i landet. Oppbyggingen av Telenor Myanmar fra 2014 var sterkt støttet av norske politikere og er noe alle i Telenor er stolte over.
Telenor var klar over risikoen for at den demokratiske utviklingen ikke ville være enkel, men valgte likevel å gjøre en forskjell slik at Myanmars befolkning skulle få en sjanse til å bygge et godt land å bo i for alle. Når landet nå er i en krise, er verdenssamfunnet i stor grad maktesløse og selskapene er i en situasjon der de ikke kan drive videre i landet under de gjeldende forhold.
De fleste har forstått at det er umulig for Telenor å være i et land der vi ikke kan opprettholde våre verdier, følge menneskerettigheter og etterfølge norsk og internasjonal lov. Men flere har vært uenig i beslutningen om å selge.
I realiteten var salg det eneste realistiske alternativet.
Dersom vi hadde forsøkt å forlate Myanmar over natten, ville dette blitt opplevd som sabotasje og vært svært provoserende for det militære regimet og medført en alvorlig risiko for våre ansatte. Det ville i tillegg være stor sannsynlighet for at våre ansatte ville mistet sine jobber og over 18 millioner mennesker mistet tilgang til essensielle tjenester og muligheten til å holde kontakt med omverdenen midt i en borgerkrig og uten bedre mulighet til å beskytte kundedata.
Et annet alternativt hadde vært å slette dataen før salget.
Dilemmaet for Telenor er at en slik handling ville blitt sett på som sabotasje av kuppmakerne. I Myanmar er det innført unntakstilstand og krigsrett innen flere områder, blant annet der Telenor Myanmars datasenter ligger og dataen er lagret. Hvis vi hadde beordret våre ansatte til å begå lovbrudd og gå imot juntaens ordre for å slette dataen, ville deres møte med regimets soldater fått alvorlige konsekvenser. I verste fall ville de risikert dødsstraff uten forsvarlig rettergang.
Midt oppi alt dette, har vi også hatt ansatte som har blitt nektet utreise fra Myanmar frem til salget ble godkjent.
Argumentet om at Telenor urettmessig forholder seg til kuppmakere, og oppfordringen om at vi bør lytte til skyggeregjeringen, forholder seg til en parallell virkelighet. Den demokratiske regjeringen har falt, og faktum er at militæret håndhever sine interesser med brutal styrke. Det er de som har patruljert utenfor våre dører og det er de som har sendt soldater inn i våre lokaler. Å be våre ansatte motsette seg militærets ordre var derfor ikke et alternativ. Det som foregår på bakken i Myanmar er ikke en teoretisk øvelse, men en ekstremt krevende virkelighet.
Dessverre kan ikke Telenor løse dagens utfordringer i Myanmar. Det vi derimot har tatt ansvar for er å forlate landet på en måte som best mulig ivaretar de ansattes sikkerhet og sikrer befolkningen tilgang til essensielle tjenester.
Å forlate Myanmar var en avgjørelse vi har tatt med tungt hjerte.
Dette var ikke en beslutning som handlet om økonomi og gevinster, tvert imot innebærer det et betydelig økonomisk tap for Telenor å trekke seg ut. I en krigslignende situasjon handler det om å overleve og sørge for at de ansatte er trygge. Vi håper verdenssamfunnet intensiverer engasjementet for Myanmar, og at befolkningen i fremtiden igjen kan oppleve et fritt og demokratisk Myanmar.
