Debatt

Telenor har sjansen til å redde liv

Demokratiforkjempere i Myanmar kan bli satt livsfare.

Telenor Myanmar
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Militærregimet i Myanmar har godkjent salget av Telenor Myanmar. Hvis ikke Telenor sletter metadata om 18 millioner kunder vil selskapet og den norske stat bidra til å sende demokratiforkjempere i fengsel. Denne uka er Telenors siste mulighet til å snu.

Den russiske invasjonen i Ukraina har samlet demokratiske land i kampen mot et voldelig og autoritært regime. Støtten til ukrainernes kamp står i kontrast til Telenors exit i Myanmar. Telenors salg og Næringsdepartementets passive eierskap setter burmesiske demokratiforkjempere i livsfare. Salget vil berike generalene og kan bryte sanksjonsreglene i USA og EU. I tillegg vil sanksjonert overvåkingsutstyr fra Utimaco trolig inngå i salget.

Telenor har hele tiden forholdt seg til Myanmar etter kuppet som en rettsstat, til tross for at landet ligger under Nord-Korea på The Economists demokratiindeks. Etter regimets godkjenning av salget er det bare Telenor som kan hindre utleveringen av metadata.

Dette valget bør være enkelt.

Som en illustrasjon kan man tenke seg at et amerikansk telekomselskap logget informasjon om nordmenn fra 1935 til 1942 i Norge, og valgte å overlevere informasjon om hvem som hadde snakket med hvem til Quislings regjering. Konsekvensen for den norske motstandsbevegelsen ville vært katastrofal.

Hvis ikke metadata slettes kan Telenor og Norge bli medskyldige i forbrytelser mot menneskeheten. Landets folkevalgte skyggeregjering har bedt Jonas Gahr Støre stanse salget. 45 eksperter og over 800 sivilsamfunnsorganisasjoner har protestert. Private investorer som Storebrand, KLP og DNB har bedt om forsikringer om kundenes sikkerhet.

Metadataene er lagret i skyløsninger og kan fjernstyres fra Singapore eller Oslo. Telenor har muligheten til å redde liv. Hvorfor i all verden holder Telenor fast på at overlevering av metadata er den eneste muligheten når det er fullt mulig å slette dem?

Den formelle kontraktsparten er det libanesiske investeringsselskapet M1 Group, men Telenor Myanmar vil i realiteten overtas av Investcom, eid av M1 Group og burmesiske Shwe Byain Phyu (SBP), som kontrollerer 49 prosent av aksjene, med opsjon på 80 prosent. SBP har importert olje under navnet til det militære selskapet, og oligarken Thein Win Zaw har eierandel i militærets telekomselskap, Mytel. Telenor Myanmars overskudd fra 2021, estimert til flere titalls millioner kroner, vil overføres til det nye selskapet.

Dette innebærer at et norsk statseid selskap overfører penger til en militær partner. Salget vil gi et sanksjonspolitisk etterspill som vil skade Telenor og Norges omdømme. Mange burmesere valgte å bruke Telenor Myanmar etter kuppet fordi de hadde tillit til et norsk selskap. Det er hjerteskjærende å se at Telenor besvarer tilliten med å utlevere dem. Siden militærkuppet er 1.623 bekreftet drept av militæret. 12.560 er fengslet. 45 er dømt til døden, inkludert to mindreårige.

Telenors salg vil bidra til at disse tallene øker.

Telenor sier de selger seg ut fordi regimets pålegg om utlevering av data ikke er i tråd med Telenors verdier. Hva er da den etiske holdbarheten i å gi militæret tilgang til de samme dataene? Hvor ligger samfunnsansvaret i å droppe å sende en SMS til 18 millioner kunder om den sikkerhetsrisikoen de var utsatt for etter kuppet 1. februar i fjor?

Telenor sier at de selger av hensyn til sikkerheten for de ansatte, men svært mange av de 730 lokalt ansatte motsetter seg salg av hensyn til kundenes sikkerhet. En norsk direktør er holdt tilbake i Myanmar. Han trenger godkjenning for å forlate landet, men kan bevege seg fritt i Myanmar. Skulle det oppstå en reell gisselsituasjon er dette en sak for norske myndigheter å løse.

Risikoen må veies opp mot kundenes risiko.

Telenor sier de har snudd alle steiner før salget i Myanmar. Det er det god grunn til å tvile på. Ansvaret for salget og kundenes sikkerhet hviler på administrerende direktør Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted, men også på norske myndigheter.

Det er mye som er komplisert i Myanmar, men noe er også enkelt. Verken norske selskaper eller den norske staten kan bidra til at demokratiforkjempere blir fengslet. Det er en rød linje som ikke kan krysses. Det eneste riktige er å slette metadata før salget gjennomføres. Dersom ikke dette skjer vil salget få et politisk etterspill, i Norge og internasjonalt.

Innlegget er signert av Ola Elvestuen, stortingsrepresentant (V) og leder av Myanmarnettverket på Stortinget, Kristian Stokke, professor UiO og tidl. styreleder Burmakomiteen, Marte Nilsen og Stein Tønnesson, forskere ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Harald Bøckman, tidl. styreleder i Burmakomiteen, Ingrid Stange (styreleder) og Oscar Haugejorden (daglig leder) i Partnership for Change, Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM, Iselin Frydenlund, professor ved MF, Ellen E. Stensrud, forsker ved HL-senteret, Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen, Nicolai Prydz, leder i FutureXchange, Tore Lindholm, professor Senter for Menneskerettigheter, Camilla Buzzi, førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, Audun Aagre, tidl. leder i Burmakomiteen

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt