Maggie Thatcher skal visstnok ha blitt spurt om hva hun anså som sin største politiske bragd.
Hun skal ha svart: «I made Tony Blair.»
Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre ble i sin tid hodestups forelsket i Tony Blairs og Gordon Browns New Public Management-ideologi. De må ha trodd at denne nye forfriskende markedskapitalistiske tenkningen skulle løse de fleste problemer i driften av det offentlige her hjemme også. De mente det var en god idé å styre den norske spesialisthelsetjenesten etter disse prinsipper. Derfor ble Lov om helseforetak vedtatt og gjennomført i rekordfart i 2001.
Helseforetakene ble rene produksjonsbedrifter.
Hadde dette kunstgrepet vært den genistreken de må ha trodd på da, hadde vi hatt «It was twenty years ago today, Sgt. Pepper told the band to play» som allsang på alle allmøter i de offentlige sjukehus i dag. Slik er det aldeles ikke, på vaktrommene synges det trassig på ironiske nidviser om gevinstrealisering og andre økonomiske nytaler for å holde moralen oppe blant fagpersonell som helseforetakenes konsernledelser og styrer ikke lytter til.
Pengegaloppen er nok en mer passende bakgrunnsmusikk på styrerommene til kommersielle private aktører som er raskt på banen når de ser at det offentlige solide helsevesenet, er i ferd med å rakne.
Vi er godt kjent med hva helseforetakene fortar seg og må nå stille Støre og Vedum til ansvar om hvor de står i saken om helseforetakenes planer for det pågående og storstilte salget av landets psykiatriske sykehus.
I likhet med salget av Ullevål sykehus som nå legges til rette som et offerlam av Helse Sørøst på helseforetaksreformens hellige, opphøyede økonomiske alter. Hurdalsplattformen forteller at de stoler blindt på konsernledelsen og styret i Helse Sørøst og ikke lytter til sykehusets egne fagfolk og alle fagforeningene for 23.000 ansatte i Oslo Universitetssykehus (OUS).
Direktøren for rus og psykisk helsevern i OUS og hele hennes stab har gått meget sterkt ut mot planene i nye OUS om å samle all rus- og psykisk helsevernbehandling i arealeffektive blokker tettest mulig på Sinsenkrysset.
De mener bestemt at de foreliggende planene ikke er faglig begrunnet og dermed er uforsvarlige.
[ SV ut mot Barth Eide: – Jo, vi kan trylle vekk variasjonene i strømprisene ]
Oslo bystyre har nylig, med unntak av Høyre, sagt tydelig nei til statlig overkjøring av Oslo kommune i reguleringsplanarbeidet for nye OUS. Hvis regjeringen velger å gå inn for dette, må de være helt desperate! Behandlingskapasiteten for rus/psykisk helsevern planlegges redusert i nye OUS med 25 % uten noen form for faglig konsekvensutredning. Da er det ofte utslitte familier og de allerede hardt belastede bydelene som blir overlatt hovedansvaret for flere av de mest alvorlig psykisk syke.
Dette er en meget alvorlig og sterkt urovekkende utvikling. Lignende tall legges til grunn for resten av planene i Helse Sørøst. Den rådende helsepolitikken i hva helseforetakene foretar seg er på full kollisjonskurs med politisk samstemmig vedtatte behandlingskriterier som er bygget på prioriteringsutredninger i NOU-er fra første Lønningutvalget i 1987 med tilhørende stortingsmeldinger. Et flertall i Stortinget sist vinter krevde også stopp i salget av psykiatriske sykehusbygg og en videre nedtrapping av kapasiteten i sykehuspsykiatrien.
Flere tragiske følger av dette enn hendelsene på Kongsberg og Bislett må kunne påregnes når ikke folk får den hjelpen de trenger. Dette er alarmerende. Nå er det samme i ferd med å skje med det enorme prestisjeprosjektet som nye OUS er.
Forklaringen til at dette kan skje, ligger i et over tid underfinansiert og skakkjørt styringssystem som rammer de mest alvorlige psykisk syke og deres nærmeste mest. Vi tror, det vil si vi er ganske sikre på at ettertiden vil dømme dagens kvasikapitalistiske styringssystem i sykehusene og den mangel på inngripen og styring som vi ser fra politisk ledelse nå, på en meget streng måte.
Privatisering av sykehustilbud er en helt naturlig konsekvens av det som skjer nå.
[ Nokre millionar til privatfly er så utruleg mykje betre enn tjue milliardar til krigføring ]
Det er de ansiktsløse byråkrater (jfr. Høie før valget i 2013) og styremedlemmer som så ofte unndrar seg den offentlige debatten som vi krever nå. Lange rekker av dyktige fagfolk som har tjent fellesskapets sykehus solidarisk gjennom et helt yrkesliv, er nå fly forbannet og krever politisk mot og handling fra regjeringen nå.
Det er Støre og Vedum sitt tungtveiende ansvar å stoppe ulykksalighetene av de resultatene av det vi ser foretakene foretar seg. De må begynne å lytte på alvor til folk og fagfolk flest. Hvis ikke ofrer vi de mest alvorlige psykisk syke på det økonomiske fremskrittets alter nok en gang.
Det forføreriske markedsliberalistiske tankegodset som Stoltenberg og Støre forelsket seg i etter besøket hos Blair og Brown, må vrakes! Det er nok nå! Vi er utrolig mange, også i partiene Ap og Sp, som ellers vil hevde høylytt at regjeringen opptrer slik Oscar Wilde omtalte kynikeren: «A man who knows the price of everything and the value of nothing.»