Debatt

Debatten om et tøystykke

Kan man som hijabbærende kvinne i media rett og slett nekte journalister å prate om hijaben sin?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Atter en gang gjør den bisarre debatten om hijab en rundgang i dagens medier.

Flere kjente navn og aktive debattører bidrar med sitt i denne evige runddansen som ingen ende vil ta. Noe som får meg til å tenke: er det egentlig et must at absolutt alle her i Norge skal ha en formening om hijab og om de som bruker den?

Jeg er barne- og ungdomsarbeider. Elevene på trinnet jeg jobber med har hatt en grei tradisjon oppigjennom: med jevne mellomrom blir jeg forespurt om å vise frem håret mitt. For hver gang velger jeg ut et visst antall elever som får bli med på denne avdukingen. De som da har fått sett mitt gråsprengte hår føler seg utrolig takknemlige og privilegerte og kan skryte av det til de andre mindre heldige, helt det blir neste gruppes tur.

Naserah Yousuf.

Særlig husker jeg ansiktsuttrykket til en førsteklassing som i et halvt år hadde trodd at jeg var skallet og fikk praktisk talt hakeslepp da han så meg uten skjerf. Vi var midt i øvelsene til juleavslutningen og gutten holdt nesten på å falle av scenen.

Men jeg må erkjenne at det siste året har interessen for mitt hår avtatt en god del. Kan hende at det kan ha noe å gjøre med at barna er i ferd med å bli ungdommer og dermed lite interessert i hva jeg har eller ikke har på hodet. Kanskje kunne de herrene som er så opphengt i Dagsavisens siste hijabkledde profiler lære seg noe av mine nokså reflekterte syvendeklassinger?

Kan hende jeg som over femti ikke helt har oversikten over hvordan livet er for hijabkledde unge jenter i det norske samfunnet anno 2022. Men jeg har i hvert fall forstått det slik at dagens muslimske kvinner som lykkes i det norske samfunnet (gjennom sin karriere) tenker at de har et ansvar overfor den yngre generasjonen norske muslimer. De ønsker å formidle at selv om du som muslim går med hijab, kan du komme deg opp og frem.

Men hadde det kanskje vært en idé å ikke gjøre et så stort nummer ut av å prate så himla mye om selve plagget de ønsker at folk flest nettopp ikke satte søkelys på? Eller ville slikt ført til at vedkommende dermed ble mindre interessant i medias øyne? Kan man som hijabbærende kvinne i media rett og slett nekte journalister å prate om hijaben sin? Er det for mye forlangt at neste gang det kommer en artikkel der bildet viser en muslimsk kvinne ikledd hijab, er selve teksten som følger med fullstendig blottet for uttrykket hijab?

Jeg vet jeg tenker litt vel høyt nå, og beklager om mine turbulente tanker vekker misbehag hos hijabister. Selv tilhører jeg skjerfistene, og har dermed respekt for mine medhodeplaggister. Men når jeg som muslim orker å ha et skjerf på hodet i stekende 30 varmegrader midt i hetebølgen i juli, så kan jeg da også tåle folk som spør meg om jeg valgte å ta på meg skjerfet før eller etter at jeg fikk solstikk.

Og om du som leser denne teksten forventet deg et fasitsvar på hvorfor muslimer går med hijab – ja, da må jeg dessverre skuffe deg. Det finnes nemlig like mange argumenter for å gå med hijab som det finnes for å ikke gå med det. Min egen personlige og meget fornuftige forklaring har alltid vært at jeg slipper å ha en dårlig hårdag. Tro meg, livet blir så mye lettere med et tøystykke på hodet!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt