FHI anslår at vi på langt nær er ferdig med en ny smittebølge, og deres optimistiske estimat er at én million mennesker kan bli smittet innen sommeren. Samtidig er det de uvaksinerte som sprenger kapasiteten på sykehusene, og som muligens har ført til en ny, lang nedstengning av samfunnet.
Hva skjedde med koronapass-debatten? Og hvordan er det demokratisk at en superminoritet sine valg skal begrense friheten til majoriteten i samfunnet?
Da vaksinene kom for et år siden blusset også debatten om koronapass opp.
Da var jeg veldig negativ til tiltaket fordi vi ikke hadde tilstrekkelig med vaksinedoser til alle som ønsket å vaksinere seg. Som en person som setter personlig frihet høyt, er jeg også sterk motstander av vaksinetvang.
[ Debatt: Regjeringen tar ikke ansvar ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/DSE3SRGUPBGUTOMTPTELEJ2BHI.jpg)
Når helsemyndighetene likevel sier at covid-19 er noe vi må bli vant til å leve med, så må vi likevel ta debatten om hvorvidt vi bør vente oss flere nedstengninger eller endre strategi. En effektiv løsning ville vært å innføre nasjonalt koronapass på alle kulturarrangementer og utesteder for å slippe og stenge ned samfunnet. Dette kan også føre til at flere ønsker å vaksinere seg. Motstandere av koronapass roper «skjult tvang», men er det egentlig det?
Ved innføring av koronapass kan uvaksinerte ta et aktivt valg om hvorvidt de ønsker å ta del i det åpne samfunnet. Slik det er nå blir alle påtvunget å leve mer isolert uten å kunne gjøre noe med det.
[ Moren gråt da Gunhild Stordalen ble kjæreste med Petter (+) ]
Hvordan er det demokratisk rettferdig å påtvinge den norske befolkningen begrensende frihet fordi en liten minoritet ikke ønsker å få et stikk i armen? De vaksinerte har ikke noe valgfrihet selv om de følger helsemyndighetene sin oppfordring om å ta vaksinen. Da er det mer rettferdig og demokratisk å innføre et nasjonalt koronapass. Da vil alle innbyggerne faktisk ha muligheten til å velge selv hvorvidt de ønsker større frihet eller ikke.
Innføring av koronapass er uten tvil et betent tema, blant annet fordi flere ser på det som skjult tvang.
Likevel er det politikerne sin plikt å ta, og stå i, tøffe valg – særlig hvis det gagner samfunnet i sin helhet. Hvis en innføring av nasjonalt koronapass fører til større personlig frihet og et bærekraftig kultur- og uteliv så er det for meg åpenbart et godt tiltak å innføre.
Filosofen og den liberale tenkeren Jean-Jacques Rousseau snakket om viktigheten av «The general will» eller allmennviljen – hvor staten alltid bør gjøre hva som er best for samfunnet og dens innbyggere på bekostning av enkeltindividets egoistiske valg.
[ Dette gjelder dersom du har tatt tredje dose ]
Velger man å ikke ta vaksinen er det et egoistisk valg som fører til begrenset frihet for allmennheten, og i verste fall tap av flere menneskeliv. Innføring av koronapass er derfor en oppfyllelse av allmennviljen hvor innbyggernes frihet ikke går på bekostning av egosentriske valg og hvor vi i tillegg sparer menneskeliv!
Espen Nakstad har påpekt at koronapass kunne vært et effektivt tiltak før omikron, men ikke nå. Det forstår jeg ikke. Tallene på sykehusinnleggelser viser det motsatte. Ja vaksinerte blir også syke, men de sprenger ikke kapasiteten på sykehusene i like stor grad som de uvaksinerte.
Statsminister Jonas Gahr Støre sier han ønsker å åpne Norge så fort det lar seg gjøre.
[ Over 38.000 tok første dose i desember: – Dette er gledelig, sier FHI ]
Den absolutt enkleste måten å åpne Norge på er å innføre nasjonalt koronapass for ute- og kulturlivet. Det er et tiltak som maksimerer friheten til den norske befolkningen uten bruk av tvang.
WHO og FHI har vært tydelig på at vi ikke kan vaksinere oss friske fra pandemien og at covid-19 er noe vi ikke blir kvitt. Derfor bør vi nå endre strategi slik at vi får leve et mer normalt liv. Det burde i det minste være en større offentlig debatt rundt innføring av et nasjonalt koronapass som for øyeblikket er fraværende med unntak av noen få byer.