Debatt

Fri og villig i 2022?

Mange initiativer går under radaren hvis vi leter etter frivillighet med gamle instrumenter.

Lars U. Kobro, Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM)
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg er visst sistemann. De andre sitter allerede på møterommet. Jeg hører dem før jeg ser dem. Latteren runger, jeg griper et kaffekrus fra kjøkkenbenken og smetter inn. Vi er 12–15 personer som har samlet oss om å fremme en bestemt løsning i en viktig sak i byen der vi bor.

Det nærmere seg en avgjørelse i kommunestyret.

I kveld skal vi fordele oppgaver mellom oss. Vi skal oppsøke politikerne i deres gruppemøter, vi skal skrive en kronikk i lokalavisa, lage noen aksjoner i sosiale medier og gjennomføre små symbolmarkeringer i byen.

Er vi en frivillig organisasjon? Vi er både frie og villige.

Lars U. Kobro, Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM)

Vi møtes ganske regelmessig, vi fordeler ansvar og oppgaver og vi legger litt private penger i potten for å finansiere våre beskjedne tiltak. Alt sammen på fritida. Men vi er likevel ikke en frivillig organisasjon – ikke i tradisjonell forstand.

Vi har ikke noe organisasjonsnummer, vi er ikke registrert i Frivillighetsregisteret. Det er mye frivillighet som ikke er det.

Mange initiativer går under radaren hvis vi kun leter etter frivillighet med gamle instrumenter. Mye frivillighet foregår riktignok fortsatt gjennom gratisarbeid med medlemskap i organisert virksomhet. Og takk for det!

Men et frivillighetens år må også orientere seg framover og utover i det hybride samfunnet som vokser fram, hvor mye frivillighet passer dårlig inn i klassiske sektor-forestillinger.

For hva skal vi si om Ung Inkludering – en frivillig organisasjon som opererer innenfor det offentlige skoleverket; på ungdomsskoler og videregående skoler, hvor ungdom får betalt for å hjelpe annen ungdom med kort botid i Norge, med lekser og språk? Og hva med Forandringshuset – en arena mot utenforskap som drives i tett samarbeid mellom lokale myndigheter, frivillige og lønnet personell fra frivillige organisasjoner, i 10 norske byer og bydeler, regissert av Norges KFUK-KFUM?

Eller hvor i gamle sektordelte tankekart skal vi plassere Gatelagsfotball? 24 norske fotballklubber, med profesjonelle trenere, i nært samarbeid med stedlig/kommunal rusomsorg, driver et tilbud for mennesker med betydelige rusutfordringer som ofte er vevet inn i en rekke andre livsutfordringer. Deltakerne får tilbud om trening, kameratskap og livsassistanse.

Forskning på fenomenet viser oppsiktsvekkende gode resultater.

Men hva er det egentlig? Profesjonell idrett, frivillighet, kommunal rusomsorg, psykisk helsevern, integreringsarbeid eller kriminalitetsforebygging?

Sosialt entreprenørskap er et begrep som ofte festes til tjenester i mellomrommet mellom kommersielle tilbud, idealisme og offentlig sektor. Ønskes slike initiativer velkommen inn i Frivillighetens år? Ikke om de selger tjenester, vil noen sannsynligvis si. Men det gjør da også Røde kors, Frelsesarmeen, Blå Kors, og mange andre klassiske frivillige organisasjoner!

Det blir åpenbart for stadig flere at norsk velferdspolitikk ikke kan fortsette langs samme rute som vi har fulgt gjennom hele etterkrigstiden. Det har handlet om å dytte penger og personell ned i de glipene som har oppstått der individer og grupper ikke har fått sine velferdsbehov tilstrekkelig ivaretatt.

Statens inntekter, befolkningens alderssammensetting og velferdsutfordringenes kompleksitet fører oss langsomt, men dessverre stødig mot en kommunal kollaps. Det sier KS og vi kan lese det i begge de siste Perspektivmeldingene (2017 og 2021), det understrekes også i en rekke andre stortingsmeldinger.

En snuoperasjon er nødvendig.

Det minner om direktøren som på bedriftens julebord minte om at «jeg i fjor sa at vi nok dessverre sto på kanten av stupet – men i år kan jeg forsikre om at vi har tatt et langt skritt frem». Vi får håpe at vi slipper å høre ord i den retningen i kommende nyttårstaler fra statsministerens stue.

Hva statsministeren og stortingsmeldinger sier er forresten ikke så viktig fordi vi i realiteten ikke lenger har noen velferdsstat. Vi har i øyeblikket 356 velferdskommuner. Det er i kommunene velferdsbehov møter løsninger, det er der slagene står. Det er der myndigheter og frivillige må dyrke fram nye løsninger – sammen.

Frivilligheten forventes å være en nøkkel for å løse floker lokalt.

Alt må ikke gjøres nytt, men mange løsninger er ikke lenger bærekraftige. De kan bidra til å segmentere uønskede strukturer. Å styrke kommunale tilskudd til frivillige organisasjoner er sikkert bra, men det er ikke nytt. Å lyse ut kommunale tjenester på anbud, blir stadig vanligere – men det er ikke nytt og det motvirker ofte nyskaping. Å løse velferdskommunenes floker forutsetter ofte nye grep og radikal endringsvilje – også overfor frivilligheten.

Er kommunene modne for det, og hva med frivilligheten?

Er vi åpne for den slags fornyelse? Medlemskap i frivillige organisasjoner går ned, men det er likevel ikke mindre frivillighet. Er vi i stand til å kjenne hverandre igjen og anerkjenne hverandre uten at vi bærer karakteristiske kjennetegn fra tradisjonelle sektorer?

Frivillighetens år bør stimulere til ny frivillighet: ikke bare berømme og belønne gårsdagens modeller. Det er vanskelig å lykkes med innovasjon om man manøvrerer inn i nytt terreng med gamle kart.

Frivilligheten er som den alltid har vært: fri og villig. Men den vil sannsynligvis være mindre preget av forpliktelser framover. Den vil poppe opp mange steder, og den vil være sårbar. Innovasjonsimpulser fra sivilsamfunnet trenger derfor anerkjennelse, også om de spirer fram utenfor konvensjonelle rammer.

Politiske erklæringer, planer og markeringer som speider bakover, skaper lite nytt og er derfor til begrenset nytte. Et godt nytt år for frivilligheten favner alle former for nye og nyttige – frie og villige bidrag til lokal velferd.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt