Myndighetene ser bare én løsning på sykepleierkrisen: flere sykepleiere.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol varsler fem hundre nye studieplasser for sykepleiere fra høsten av. Samtidig oppnevnes en helsepersonellkommisjon som skal foreslå tiltak for å utdanne og rekruttere enda flere. Personellkrise er også begrunnelsen for at samfunnet stenges ned på nytt.
Slik angriper vi dagens problem med gårsdagens løsninger.
[ Debatt: Sykepleierne føler seg lurt ]
Norge er det landet i OECD med høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren. Vi har allerede en særlig høy dekning av både leger og sykepleiere. 18 sykepleiere per tusen innbyggere i Norge er det dobbelte av snittet og mer enn noe EU-land.
Sykepleiernes krise er likevel reell. Det er vanskelig å ikke bli berørt av historiene utslitte sykepleiere har fortalt oss gjennom pandemien. Høyt sykefravær og dårlige arbeidsforhold går på helsa løs, også for sykepleierne. Nesten som et plaster på såret er har det blitt kåret til årets navn. Men det er neppe nok å være folkets helter.
Vi trenger bedre grep.
Svaret er ikke å ansette stadig flere sykepleiere, men å organisere tjenesten på nye og bedre måter.
Hver dag pågår det et misbruk av sykepleiere. Sykepleiere av i dag brukes som frisører, kokker og servitører. De er også renholdere, søppeltømmere, psykologer og noen ganger leger. Nesten alle sykepleiere svarer i undersøkelser at de bruker for mye tid på det som ikke er faglige oppgaver. Når en av våre viktigste kompetansegrupper skaltes og valtes med, blir yrket mindre attraktivt.
Vi trenger ikke å gå lenger enn til vårt naboland for å se at de organiserer smartere. Sverige har for eksempel en betydelig lavere andel sykepleiere enn Norge – omtrent 11 per tusen innbyggere. Svenskene har til gjengjeld en langt høyere andel helsefagarbeidere og flere avlastende funksjoner.
Vi må også ta i bruk teknologi der det er mulig.
[ Sykepleier: – Vi er bare mennesker, vi er ikke maskiner ]
Tar vi en titt ut i gründermiljøene og i næringslivet står hjelpen klar. Den norske desinfiserings-roboten Decon-X bruker noen minutter på å desinfisere og fjerne all smitte på sengepostene. Slik kan sykepleiere gjøre mer fornuftige ting enn å bruke tre timer av arbeidsdagen på smittevask.
Det ligger også store muligheter i å tenke nytt om hvordan vi løser omsorgsutfordringene ute i kommunene. Delingsplattformen Nyby gjør det enkelt å dele på omsorgsoppgaver ute i kommunene, slik at helsepersonell får frigjort tid.
Som eksemplene viser, så er det ikke teknologien i seg selv som er målet. Poenget er at teknologien kan endre måten helsetjenestene er organisert og levert på. Det er dette som er nøkkelen til å levere enda bedre helsetjenester, uten massiv økning i antall sykepleiere.
Alternativet er ikke bærekraftig.
Det økonomiske presset på sektoren vil bli enda større i møtet med eldrebølgen og endringer i sykdomsbildet. Opp mot én av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060 om vi fortsetter med dagens tunnelsyn, ifølge SSB. Med behovet for flere lærere, brannmenn og politibetjenter som holder de offentlige hjulene i gang vil det ikke være mange igjen til å skape arbeidsplasser, ny teknologi eller eksporteventyr.
[ Anne Bitsch om Frp-bråket: – Jeg har ikke noe lag av spinndoktorer rundt meg (+) ]
Løsningen på alle utfordringer i offentlig sektor kan ikke være å kaste stadig flere mennesker på problemet. Det vil være langt smartere å ta vare på de man har, bruke kompetansen på riktig måte, satse mer på helseforebygging og ta i bruk nye løsninger som gjør hverdagen bedre for deg og meg.
Den politiske utfordringen er å sørge for at helsevesenet leverer bedre tjenester til en stadig eldre befolkning, men uten stadig flere sykepleiere. De klarer det i Sverige. Man klarer det tilsvarende i alle andre tjenester i samfunnet. Det bør være mulig også for vår nye helseminister.
