Debatt

Riktig mann for jobben?

Det er ikke gitt at politikere kan oppføre seg som embetsfolk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Årets dårligst skjulte hemmelighet er nå offentlig kjent. Jens Stoltenberg har, etter å ha blitt prikket på skulderen av Finansdepartementet, søkt stillingen som sentralbanksjef. Flere har allerede advart mot å gi ham stillingen, og begrunnelsene har vært mangslungne.

Jeg vil påstå at en eventuell utnevnelse av Stoltenberg vil føye seg inn i en problematisk tendens, hvor mange toppolitikere har fått politisk nøytrale embetsmannsstillinger etter endt politisk karriere.

Noen andre ferske eksempler er utnevnelsen av Bård Vegar Solhjell (SV) som direktør for NORAD og Knut Arild Hareide (KrF) som direktør i Sjøfartsdirektoratet.

At disse tre har kvalifikasjoner fra en lang politisk karriere som individuelt setter dem i stand til å skjøtte oppgavene i de respektive vervene, kan godt være tilfelle.

Det er likevel flere problemer med disse utnevnelsene når vi vurderer dem samlet.

Håkon Ugletveit Jahr er utdannet statsviter og jobber i det danske arbeidsdepartementet.

For det første slår det sprekker i det som gjerne skulle være vanntette skott mellom det upolitiske embetsverket og den lovgivende og utøvende makt.

At personer som har et klart uttalt politisk ståsted, som de har kjempet for i offentligheten i flere årtier, inntar nøytrale verv er ikke uproblematisk.

Embetsfolk er gjennom et langt yrkesliv opplært i å utøve politiske beslutninger og reagere i politiske miljøer, uten å la sine egne meninger og preferanser farge beslutningstagningen.

Dette er en vanskelig og kompleks øvelse som tar tid å mestre. Det er ikke gitt at personer som har brukt store deler av sin yrkeskarriere på å stå last og brast på egne og partiets holdninger plutselig kan oppføre seg som embetsfolk.

Vi har heldigvis fortsatt stor grad av tillit til det offentlige i Norge.

Det skyldes blant annet at folk stoler på våre politikere, men også at de stoler på embetsverket. Folk stoler på embetsverkets faglighet, de stoler på deres nøysomhet, og de stoler på deres nøytralitet.

Tilliten til denne type dyder og institusjoner er skjør, ettersom den tar lang tid å bygge opp og raskt kan rives ned. Utnevnelse av tidligere politikere til denne type stillinger bør derfor vurderes opp mot institusjonenes fortsatte troverdighet og folkelige legitimitet.

Ut over disse hensynene ser jeg også en utfordring for den fortsatte rekrutteringen av dyktige og motiverte ledere innenfor den offentlige sektoren.

At kloke, innovative og ansvarsfulle hoder fortsetter med å jobbe i det offentlige er avgjørende for kvaliteten på det arbeidet som utføres der.

Dersom dyktige fagfolk, som har brukt sin yrkeskarriere i det offentliges tjeneste, systematisk blir forbigått til fordel for politikere som kommer inn fra siden, frykter jeg for rekrutteringen av gode ledere i det offentlige.

Offentlige ledere jobber lange dager, de påtar seg stort ansvar og de får lite ros, men de er avgjørende for at våre institusjoner skal fungere godt. De fleste av dem kunne søkt seg til mer lukrative og bedre betalte jobber i det private. Heldigvis er det mange som likevel velger en karriere i det offentlige.

Dersom vi gjør nåløyet mindre for dyktige embetsfolk til å oppnå lederstillinger, kan vi risikere at flere dyktige offentlige ledere søker seg andre steder hen. På sikt kan konsekvensen av at tidlige toppolitikere utnevnes til høytstående embetsstillinger derfor være en svekkelse av både tilliten til og kvaliteten på den norske statsadministrasjonen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt