Norsk lov gir de som har norsk som morsmål og dokumentasjon på dysleksi, krav på å få bruke hjelpemidler ved eksamen. Hvorfor har ikke flerspråklige med dysleksi det samme?
Bestått norskprøve er et krav for å bli norsk statsborger. I desember starter Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Hkdir) en prøveordning hvor flerspråklige personer som skal ta norskprøven OG har dokumenterte lese – og skrivevansker, skal få bruke hjelpemidler. Dette er en etterlengtet ordning.
Problemet er at det er særdeles vanskelig for flerspråklige å få dokumentasjon på en sånn vanske.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/E3DF3M2COZEW3FJMO4GKUY43FY.JPG)
Norskprøvens mål er å vurdere en persons språknivå i norsk. Dette gjøres med en muntlig prøve, og en digital prøve som krever lese- og skriveferdighet. I utgangspunktet høres dette OK ut, men det er det ikke.
Har du lesevansker, er det vanskelig å få vist hvor god du er i norsk språk når du blir testet i lesing og skriving. Uten hjelpemidler kan det sammenliknes med å la svaksynte bli testet uten briller. Vi skjønner at det ikke er optimalt.
[ Det er en trist historie om markedets makt. At vi har akseptert det, er helt uforståelig ]
Dysleksi, eller lese- og skrivevansker, handler om problemer i leseprosessen. Lesingen kan bli både langsom og energikrevende. Ca. 5 til 10 prosent av befolkningen i Norge har dysleksi. For disse er det vanskeligere å lære seg å lese og skrive på et nytt språk, enn det er for andre.
Norsk lov anerkjenner at det er et handikap å ha dysleksi. Derfor skal dyslektikere få bruke hjelpemidler. Hjelpemiddelet gir ikke disse personene en ekstra fordel, men sørger for at man ikke må starte på et lavere nivå enn alle andre.
Frem til desember i år har ikke flerspråklige dyslektikere hatt mulighet til å bruke hjelpemidler på norskprøven, mens «norske» dyslektikere har brukt det på sine eksamener. Resultatet påvirker om man for eksempel får ta videre utdanning.
[ Debatt: Politiet må slutte å bruke ressursene sine på å strippe ungdom nakne ]
I fjor tok ca. 20.600 norskprøven. Hvis 5 prosent av disse har dysleksi, burde rett over 1000 personer fått tilrettelegging. Om så mange vil få bruke prøveordningen i de kommende årene er usikkert da det er vanskelig å skaffe dokumentasjon på flerspråklige lesevansker.
Etter loven er det PPT som utreder lese- og skrivevansker, men flerspråklige møter hindringer dersom de henvises til dem. Vi har ingen fullgode tester som enkelt kan identifisere dysleksi hos denne gruppen. Diagnostisering av dysleksi hos flerspråklige krever en god dose detektivarbeid og evnen til å vurdere personens ferdigheter i sin helhet. Flerspråklige med lesevansker blir dessverre prisgitt bosted og hvilke fagpersoner de møter på sin vei, da praksis rundt hvordan man dokumenterer lesevansker, er mildt sagt forskjellig.
Ansatte på voksenopplæringer i Norge, forteller om høyst ulik praksis når de ber PPT utrede dysleksi hos flerspråklige. Noen opplæringssentre gjør utredningsjobben selv, og PPT signerer på deres konklusjon. Da gjør Voksenopplæringen den faktiske jobben, selv om det er PPT som har ansvaret. Går man derimot på en voksenopplæring som ikke foretar en slik utreding, er det mye vanskeligere å skaffe dokumentasjon.
[ Debatt: Jeg liker ikke begrepet «skolevegring» ]
Andre forteller at PPT sier at de mangler kompetanse på feltet og at de derfor ikke kan gjøre jobben. Noen ganger beskriver PPT lesevanskene, men de vil ikke bekrefte diagnosen før hen er «god nok» i norsk til å ta en Logos (en dysleksitest laget for de med norsk som morsmål). Dette signaliserer at PPT mangler testverktøy. Problemet er at Logos er standardisert for de med norsk morsmål og mange flerspråklige aldri vil komme opp på et nivå hvor Logos er mulig å gjennomføre. Hvor lenge skal man vente?
Og hva er måleenheten for «god nok i norsk»?
Jeg leter etter dysleksi-indikatorer hos flerspråklige – uavhengig av hvor mye norsk de kan. Håpet er å gjøre det enklere å dokumentere lese- og skrivevansker hos flerspråklige i fremtiden. Det gjenstår imidlertid et par år før jeg kan si noe om jeg har funnet disse indikatorene eller ikke, og flerspråklige med lese- og skrivevansker må slippe å vente. Flere må få benytte Hkdirs prøveordning. For det er et stort steg i riktig retning at man starter prøveordningen, men det er et paradoks at nåløyet inn til hjelpemidlene er trangt og litt tilfeldig.