I dag er det mange kommuner som trekker fra barnetrygden når de regner ut hva fattige familier skal få i sosialhjelp. Resultatet blir at familiene som har det tøft, rammes ekstra hardt.
Denne urettferdige praksisen må stoppes.
Vi er fem nasjonale organisasjoner som treffer familier og barn som lever i vedvarende lavinntekt. Vi håper den nye regjeringa setter barna først når dere skal styre landet de neste 4 årene. Antall barn som vokser opp i en familie med en svak økonomi har blitt tredoblet siden 2001 i Norge. Gjennom FNs bærekraftsmål er Norge forpliktet til å halvere andelen barn som lever i fattigdom, innen 2030.
Vi er svært bekymret fordi den negative utviklingen nasjonalt er blitt ytterligere forsterket under pandemien. Det haster med å snu denne trenden. Vi trenger politisk prioritering, handlekraft, vilje, og vi trenger det nå! Vi forventer at politiske slagord blir til virkelighet i umiddelbar fremtid.
[ – Hvis man vil leve et sånn hvitrasistisk A4-liv, så er det bare å flytte på bygda ]
Tall fra SSB viser at 115.000 barn vokser opp i en lavinntektsfamilie. Familier med enslige forsørgere, barn til de som står utenfor arbeidslivet, og de med mange barn er spesielt utsatte for å fortsette et liv i vedvarende fattigdom.
Barn fra lavinntektsfamilier har en større risiko for å utvikle helseproblemer, både fysisk og psykisk. Barna deltar også i langt mindre grad på sosiale og kulturelle aktiviteter, noe som igjen øker risikoen for utenforskap. De som har minst bør umiddelbart sikres et minimum av grunnleggende økonomisk trygghet. Like muligheter til gode levekår må omfatte alle.
I dag er det 238 kommuner som velger å trekke fra barnetrygden når de regner seg frem til hva fattige familier skal få i sosialhjelp. Regelverket gir i dag kommunene anledning til selv å bestemme om de vil beregne barnetrygden som en del av inntekten til folk som får sosialhjelp.
Kommuner som praktiserer dette, reduserer sosialhjelpen tilsvarende beløpet familien får i barnetrygd.
[ Bergens-politikken: – Alt går galt her, og alt går galt hver eneste dag ]
I snitt er andelen fattige barn i de samme kommunene høyere enn i andre. Resultatet blir at familiene som har det tøft, rammes ekstra hardt. Vi mener denne uheldige og urettferdige praksisen må stoppes. Å kutte i sosialhjelpen til barnefamilier som mottar barnetrygd må forbys ved å endre sosialtjenesteloven, og ved å lovfeste at denne praksisen blir ulovlig. Dette vil også sikre likhet mellom familiene det gjelder, på tvers av kommunegrensene. Vanlige folk bor der hvor de gjør, uansett kommunegrense.
Det koster å ha små barn, men det er mange utgifter knyttet til eldre barn også. Utgifter til barnehage, SFO, lommepenger, briller, fritidsaktiviteter, vinterklær eller næringsrik middag hver dag, er bare noen eksempler. En uforutsett regning kan fort få altfor store konsekvenser. Barnetrygden bør økes for alle barn og unge, uansett alder slik at alle får like muligheter til å få oppfylt sine rettigheter og til å delta på ulike arenaer i samfunnet.
Vi vet at både enslige mødre, familier med kun én inntekt og foreldre med helseproblemer som hindrer dem fra delta fullt ut i arbeidslivet, har det spesielt tøft. Nå er det på tide med løsninger som treffer alle familiene nært der de er, uansett geografisk plassering eller avstand til by. Det er rett og slett veldig urettferdig at beregningen av sosialstøtte praktiseres ulikt i norske kommuner.
Sosial ulikhet kan reduseres gjennom flere og målrettede politiske grep.
[ Leander (20) reiste fra hele familien med drømmen om Amerika. Det ble aldri sånn (+) ]
Så kjære regjering, lytt til familiene som forteller om hvor belastende, flaut og skambelagt det er å leve med en økonomisk usikker fremtid. Lytt til barna som forteller hvor mye tid og krefter de bruker på å dekke over at de ikke har råd til å delta på aktiviteter sammen med jevnaldrende. Lytt til lokalpolitikere som etterspør nasjonale regler som forbyr denne praksisen. Det støtter vi! Vi trenger en rettferdig politikk for de svakeste i samfunnet som ikke avhenger av hvor du bor i landet.
