Debatt

Vi står med dere, Susanne og Ania

I fiskerinæringa finnes det fortsatt folk som gjør livet uutholdelig for damer.

«Jeg er fisker. Det anbefaler jeg ingen jenter å bli», skrev Susanne Mortensen (t.v) hos NRK Ytring i oktober. Sammen med blant annet Aina Nicolaisen (t.h) har hun satt fokus på trakassering i fiskerinæringa.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tidlig sekstitallet i ei bygd i Troms betrakta jeg foreldre, tanter og onkler som himla med øya, rista hodet og snakka samtidig. Grunnen var at kommunen ikke ville ansette en kvinnelig rektor på barneskolen. Rabalder av en annen verden ble skapt fordi søkeren var kvinne og gift med en fraskilt mann. Ho skal ha jobben, kom det fra onklene mine, fiskere og mange av dem med egen båt.

Nevene deres var som en vaskemaskin å regne. Huset rista da de traff bordplata.

Marit Figenschou, forfatter, foredragsholder og blogger.

Røstene rundt kjøkkenbordet var en forsmak på uendelig mange kamper for likeverd og respekt. Gradvis har kvinner oppnådd endringer, likeverd og likestilling. Men ikke alle har deltatt i utviklinga. I fiskerinæringa finnes det fortsatt noen etternølere som gjør livet surt og uutholdelig for damer. Vurderingsevnen i oppførsel overfor kvinner – unge kvinner – er fraværende.

Historiene om trakassering av kvinner i fiskerinæringen overgår all fornuft og vekker avsky. Neddoping, slag, mobbing og trakassering. Handlinger som kan gi fengselsstraff. Dette skjer på en båt langt ut i havet og uten mulighet til å stikke av, ringe eller varsle.

Skadet går de i land uten konkrete beviser.

Nå har damene satt spettet i bakken. De har ploga seg fram til mikrofonstativet og i spalteplasser. Denne gangen er det Susanne Mortensen og Ania Nikolaisen som har fått bølgene til å slå. Påkjenningene av å stå fram har kostet. En av dem ble slått ned på åpen gate av en maskert mann, som før tullingen sprang av gårde ropte at båten hun hadde jobbet på fortjente bedre. Båten?

Selv om det bare er 3–4 prosent kvinnelige fiskere, velger flere kvinner fiskeri – og de er yngre enn mennene. I 2020 var det en økning på 60 heltidsfiskere. 31 av disse er kvinner. Altså ca. halvparten. Det er et godt tegn.

Innføringen av yrkesmessig likestilling i Forsvaret i 1985, innebar at norske kvinner kunne konkurrere om opptak ved alle Forsvarets skoler og gjennomgå førstegangstjenesten. Damers inntreden i rekkene gikk ikke smertefritt.

Gradvis har kvinner blitt gitt større plass og kvinner i Forsvaret blitt en suksess. Vel tretti år senere er andelen nye rekrutter til sjø- og luftforsvaret 46 prosent kvinner. Og i luftforsvaret alene er det 60 prosent kvinnelige rekrutter. Ronny Kristoffersen, øverstkommanderende hos KNM Harald Haarfagre utbryter begeistret til NRK: – Det er kjempebra! Kvinner i Forsvaret gir et større mangfold. De har mye kunnskap og erfaring, og en fordeling av kvinner og menn gir et bedre læringsmiljø for Forsvaret.

Fiskeri er en av Norges største og viktigste næringer. Fjompenissene med kvinneforakt tatovert i panna, er stryk for en stolt næring. Å snu en stor båt tar tid og å endre holdninger tar enda lengre tid. Nå har Susanne og Aina pekt ut retningen. Båten blir til mens man ror.

For dem som blir forstyrra i hypofysen av at det går damer på dekk: begynn og tell fisk!

Metoo-saker har vist at det har store konsekvenser for dem som begår overgrep mot kvinner. Det er straffbart, og du kan bli satt i fengsel. Derfra seiler de sin egen sjø.

Bak alle knyttnever, all klåing, dop og vold mot damer om bord – det er en hær av folk som vil kjempe hardt for Susanne og Aina. Knyttneven har truffet bordkanten for lengst. Nye koster i den nye regjeringen er klare i talen til næringen. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sier dette er alvorlige forhold som fiskerinæringen ikke kan være bekjent av.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen sier det rett ut: Rydd opp!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt