Debatt

Øk intensivplassene nå!

Hva er det politikerne våre går rundt og venter på?

Politikerne vil ikke innrømme at det er de som har skåret ned, ikke bare intensivavdelingene, men mye av det resterende helsevesenet også, skriver Siri Sjøgren Selmer.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ansatte ved intensivavdelingene på norske sykehus roper ut, og roper høyt.

Øk intensivplassene, roper de.

Jeg har i grunnen ropt om det samme i flerfoldige kronikker, og jeg er ikke alene. En kan jo lure på om de folkevalgte hører dårlig. For den forrige regjeringen har ikke økt intensivkapasiteten ved norske sykehus. I hvert fall ikke i nevneverdig grad. Og en skulle jo trodd at det var det første de gjorde da pandemien kom.

En skulle trodd at Erna tok med seg Siv og Bent på bakrommet og hvisket:

– Åh nei, pandemi, og så vi som har skjært ned intensivkapasiteten ved sykehusene.

– Søren, søren, søren! (Eller hva de folkevalgte sier når de banner.)

Og:

– Det må vi skynde oss å rette opp i!

Men det gjorde de ikke.

Nei, de stengte ned og ventet på vaksine. Det var strategien til regjeringen Erna. Problemet er bare at smitten fremdeles spres. Og hva er så plan B?

Nå som smittetallene øker, og vaksinerte blir smittet, og vi har RS-virus og influensa på toppen av det hele. Intensivavdelingene er fulle. Det har de nærmest vært siden mars 2020. Og det skal ikke mye til å fylle dem opp.

På A-hus har de usle ti intensivplasser i besittelse. Og det er Norges største sykehus. Det er her skoen trykker, men det vil ikke politikerne innrømme. De vil ikke innrømme det fordi det er dem som har skåret ned, ikke bare intensivavdelingene, men mye av det resterende helsevesenet også.

Og det kan de ikke ta ansvaret for. I hvert fall ikke når vi blir slått av en pandemi.

Å stenge ned blir visst det eneste alternativet. Det passer jo fint, for da skjuler de det egentlige problemet. For det egentlige problemet er ikke pandemi. Det egentlige problemet er at sykehusene ikke har kapasitet til å behandle særlig mange akutte syke.

Når skal de få kapasitet, lurer vi på. For hvem orker å gå tilbake til stengte dører?

Ingen.

I hvert fall ikke de unge som har fått psykiske lidelser de siste to årene. Og det er ikke få. Økningen i ungdomdpsykiatrien er dramatisk. Det er den også blant voksne som sliter, og heller ikke de orker en ny nedstengning.

Eller alle de anoreksipasientene som ligger på sonde, eller de mange, mange nye voldsofrene som har kommet til siste år. Men det må de orke, hvis ikke regjeringen snart gjør noe med problemet. Hva er det de venter på, kan en jo spørre seg.

Det har snart gått to år siden pandemien fikk innmarsj.

Det vil si at hadde Erna, Bent og Siv gjort som nevnt over, tenkt søren, dette må vi ordne opp i, ja da ville jo snart 100 nye intensivsykepleiere vært ferdig utdannet. Da folk etterspurte det i mars 2020 var svaret – dette tar tid.

Men nå har vi hatt tid. To år har vi hatt. Tid vi har spilt.

Ikke nok med det, men istedenfor at flere sykepleiere kommer til, så slutter de vi har i jobben, fordi de er utslitte. Utarmet også, sikkert, med den luselønna de jobber for. Og de fikk ikke streike engang. For streiken ble stoppet av Torbjørn Røe-Isaksen omtrent før den hadde begynt.

Egentlig var det jo uhørt at de måtte be om høyere lønn i utgangspunktet, etter det vi alle hadde sett og opplevd. Nei, makan!

Men nå er det håp. Og ja, la oss inderlig håpe at et nytt regjeringssamarbeid kan enes om det i det minste: At kapasiteten må økes, at det må bli flere sykepleiere, at de enes om insentiv-ordninger som får folk til å velge sykepleien, og om ordninger som gjør at de som faktisk jobber der, ikke slutter i jobben.

Det er noe å virkelig slå seg på skuldra med, Jonas. Noe vi alle vil legge merke til. Om du øker intensivkapasiteten ved norske sykehus. Ikke minst er det god gammaldags Arbeiderpartipolitikk.

Men, nei, vent, den politikken er det jo Rødt som står for nå.

Og Jonas, et tips til deg, skal du vinne neste valg, og virkelig vinne, ja da må du ta tilbake de gode, gamle arbeiderpartisakene, og ikke gjør som sittende regjering.

Ikke vent!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen