Debatt

At dere tør!

Den kyniske utnyttelsen av mine kollegaer er nesten grenseløs.

Hvis sykepleiere ikke orker å stå i jobb blir grunnmuren vår borte, skriver Anne-Kjersti Langefoss, Sykepleier og kommunikasjonsrådgiver.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Å gamble med sykepleieres liv og helse er en risikosport. Særlig når det kan se ut som landet er på vei inn i en ny covid-bølge. Brister sykepleiernes evne til å jobbe, rakner hele fundamentet for helsetjenesten vår.

Sykepleiere er navet i helsetjenestehjulet. Hva skjer når navet fjernes? Hjulet går ikke rundt.

Hvis sykepleierne blir borte mister vi det helsetilbudet vi alle tar for gitt. Det er åpenbart at våre politikere ikke forstår dette. De gambler derfor med helsa til en hel befolkning, fordi de gambler med sykepleieres liv og helse.

Jeg er sykepleier. Selv om jeg ikke har jobbet som sykepleier siden 1985. Nå er jeg sint og opprørt. På vegne av alle sykepleiere. Uavhengig av spesialisering og aktuell jobbstatus. Den kyniske utnyttelsen av mine kollegaer er nesten grenseløs. Kynismen har et navn. Det er den til enhver tid hovedansvarlige i Helsedepartementet. De siste åtte årene het han Bent Høie, nå heter hun Ingvild Kjerkol. Alle vet at jeg beskriver en tikkende bombe, men budskapet er det samme.

Direkte oversatt: bla, bla, bla.

La oss gå ti år tilbake i tid. I oktober 2011 publiserte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) en rapport: Faktabok om arbeidsmiljø og helse. Her er sykepleiere en av nesten 50 yrkesgrupper som er kartlagt.

Sykepleierne kom dårligst ut på 12 av 19 psykososiale parametere.

Innholdet i STAMI-rapporten forsterkes av en annen undersøkelse blant sykepleiere publisert samme høst; RN4cast. Denne undersøkelsen er verdens største kartlegginger av sykepleieres velferd. Her sier blant annet 25 prosent av sykepleierne at de vil bytte jobb det nærmeste året, og hver tiende vil faktisk slutte som sykepleier.

Disse undersøkelsene er ti år gamle, før covid og andre utfordringer har gitt sykepleiere enda større arbeids- og helsemessige utfordringer. Alle resultater ble behørig presentert for ansvarlige politikere den gang. På de ti årene som er gått er ingenting gjort. Alt er bare blitt ti ganger verre.

Hvorfor er nevnte undersøkelser relevante i dag? Forbundsleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) Lill Sverresdatter Larsen forteller om massive og fortvilte tilbakemeldinger fra sykepleiere. Dette er både de som jobber direkte med covidpasienter og de som ikke gjør det. Jeg lar en melding på forbundslederens Facebook-side være beskrivende.

Den 12. november om kvelden kunne vi lese: «I gjennomsnitt blir det nå gått 2,3 dobbeltvakter hver helgedag ved enkelte avdelinger. I snitt er det 110 % pasientbelegg de siste tre mnd. Det er planlagt overtidsvakter frem til jul. Det er oppsigelser hver uke. Det er fortvilte ledere og dønn slitne ansatte»

Sett i lys av det STAMI dokumenterte for ti år siden, blir dette skremmende lesning. Sykepleierne har stått i denne ekstreme situasjonen fra lockdown i mars 2020, og så blir de bedt om nok en gang å brette opp ermene.

Covid har ikke vært hovedutfordring i hele perioden.

Men, da vi andre kunne puste lettet ut, glede oss over at samfunnet gradvis ble åpnet igjen og vi kunne få tilbake en normal hverdag, skulle sykepleierne ta igjen etterslepet etter innleggelsestoppen med covidpasienter. Alle operasjoner og pasientutredninger som var blitt utsatt skulle nå rettes opp. Jeg sier bare en ting, politikerne har frekkhetens nådegave når dere ber om ytterligere innsats. Men pass dere politikere, om en stund har dere et helsevesen uten sykepleiere. Ikke fordi de gir seg. Nei, fordi de jobber til de stuper, blir syke og slutte.

Er det penger dette dreier seg om, en bedre lønn? Selvfølgelig er det det! I og rundt Oslo er det seks sykehus, men sykepleiere kan bare kjøpe 1 prosent av alle boliger i Oslo. Hva innebærer det?

Jo, sykepleiere må bosette seg utenfor Oslo. De får lang reisevei til og fra jobb.

Sykepleiere går ofte fra senvakt til dagvakt. Med reisevei mellom vaktene får de kanskje tre–fire timers søvn, hvis de i det hele tatt får sove etter de menneskelige tragediene de ofte står i, i løpet av vakten. Så ja, det dreier seg om å gi sykepleieren en lønn som gjør at de kan bygge seg opp en egenkapital til en bolig. Men det dreier seg om mye mer enn det. Hele stillinger, en bemanning som gjør at en er trygg på at pasientene blir ivaretatt på en kvalifisert måte, og mye mer. Bare spør forbundslederen.

Hva svarer politikerne når sykepleieres lønn er tema i det offentlige ordskiftet. «Vi kan ikke blande oss inn i lønnsforhandlinger mellom sykepleierne og deres motparter». Mitt svar er; selvfølgelig kan dere det! Og, ærlig talt dere har ikke noe valg skal dere rekke å gi sykepleiere en verdig arbeidshverdag før det er for sent.

Hva gjør assisterende helsedirektør Nakstad?

Jo, han heller bensin på bålet nå han på regjeringens pressekonferanse den 12. november sier at helsevesenet er bunnsolid. Dette er med respekt å melde en «løgn». Noe alle sykepleiere kan dokumentere.

Skal vi, befolkningen, akseptere dette? Eller vil du som leser dette være med på et brøl fra folkedypet i Norge? Skal vi sammen rope at nok er nok? Skal vi stille oss solidariske bak dem vi trenger og som snart ikke orker mer!

Sykepleie er grunnmuren som vi pasienter kan stå på når vårt eget fundament svikter. Vi er avhengig av at denne grunnmuren er bygget på et sterkt fundament. Men hvis sykepleiere ikke orker å stå i jobb blir grunnmuren borte. Da blir livet til oss nordmenn utrygt. Hvem har vi da å lene oss til når vi blir syke? Det er dette helseministeren gambler med når hun ikke gir sykepleiere en arbeidshverdag de kan stå i til de går av med pensjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen