Debatt

Som en slagmark

Trusselnivået mot norsk natur har aldri vært høyere. Men hvem bryr seg?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den største trusselen vi står overfor både lokalt, nasjonalt og internasjonalt er tap av naturmangfold og overforbruk av jordens ressurser. Dette er godt dokumentert gjennom flere FN-rapporter.

Med utgangspunkt i steinrike Norge, er det nedslående hvor lite dette tas på alvor.

Vi oppfører oss som om vi er siste generasjon. Pandemien ser ikke ut til å ha påvirket vår evne til refleksjon nevneverdig. Vi har fullt fokus på å komme raskeste vei tilbake til dit vi var, med et kraftig trykk på gasspedalen og med stø kurs rett utfor stupet. Det er skremmende. Jeg har passert 60 år og er lite imponert over egen generasjon. Det ser ut som et slagmark etter oss.

På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow bidrar Norge med å predikere mer oljeutvinning for å redde klima. Nei, vi når nok verken 1,5 grader eller 2 grader! Norges bidrag vil sikkert bli husket.

Jeg husker Norges bidrag i nedslaktingen av verdens største pattedyr, blåhvalen.

«Det grønne skiftet» synes kun å handle om «grønnvasking» av nye industrier hvor drivkraften er profitt. Bærekraft og naturmangfold er kun pene ord, akkurat som de fine jakkemerkene våre politikere liker å pynte seg med. Den fine fargerike FN-pinsen med bærekraftsmålene.

Alt skal være lønnsomt og gi økt vekst. Med økt forbruk skal vi redde planeten. Logikken er – at for å redde planeten, må vi ødelegge mer. Vi må tåle flere inngrep i natur for å kunne gjennomføre «det grønne skiftet», sies det.

Dette må vi ikke tåle. Vi bør protestere – høylytt.

Omfanget av arter som er truet av utryddelse, er større enn noen gang i menneskenes historie. Vi mangler ikke dokumentasjon! I tillegg kan man jo begynne med å løfte blikket fra mobiltelefonen og se seg litt rundt.

I Oslos gater hagler det ned med lomvi, en sjøfugl på desperat jakt etter mat – fra et hav i økologisk ubalanse. Hovedstadens fjord er syk og i ferd med å bryte sammen. Hva vet vi om andre norske fjorders marine helsetilstand, etter mange år med lakseoppdrett?

Skal vi fylle på med gruveslam?

På Sørlandet drepes tusenvis av sangfugler. Dette er trekkfugler vi deler med andre nasjoner. Til tross for tilbakegang og stadig reduksjon av naturmangfoldet, bidrar det offentlige til å stimulere for mer jakt. Det burde være motsatt. I dag kan vi i ni av årets tolv måneder gå ut å drepe noe levende i norsk natur. Er det virkelig nødvendig?

Nedbygging av våtmark, rasering av myr og vindkraftens herjinger skal tydeligvis fortsette, til lands og til havs. På Hardangervidda er noe galt med villreinen. Viddas juvel. I Nordfjella gjorde Mattilsynet kort prosess. Masseutryddelse av rein grunnet en farlig sykdom. Men hva vet vi egentlig om to millioner sau sin påvirkning av norsk natur? Eller som smittebærer?

Arter vi ikke liker dreper vi.

Avskoging i Norge? Skog er til for å hugges! Det er tross alt ikke regnskog. Og med våre politikere i front, gir vi blaffen i norsk natur!

At vi tør!

Naturmangfoldet – alt inkludert, tilhører fellesskapet. «Vanlige folk» og fremtidens generasjoner! Ikke næringslivet, særinteressene, skogeierne, jegerne eller bøndene. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har vært særdeles viktige under pandemien. Profesjonelle og faglig sterke miljøer med et nasjonalt og internasjonalt blikk. Jordens tåleevne er overskredet! Mot naturødeleggelse finnes ingen vaksine.

Har vi en naturforvaltning som er basert på profesjonalitet og faglig tyngde?

Fremtiden trenger økosystemer som fungerer. Vi snakker om store økologiske funksjonsområder, hvor vi må tilpasse oss naturgrunnlaget. Det er faktisk ikke motsatt. Svarttrosten er full av sang og jerven er ikke full av ondskap! Hvor ble det av all denne kunnskapen?

Den forrige regjeringen svekket naturforvaltningen. Med den nye regjeringen ser det enda mørkere ut for norsk natur.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt