Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til antall miljøgifter, og det finnes per i dag mellom 200-400 ulike skadelige stoffer i en gjennomsnittsnordmann. Giftstoffene vi slipper ut i miljøet havner også dessverre i maten vår, for eksempel når vi sprøyter den for å hindre innsekter og sykdommer. De siste årene har det kommet forskning som viser at sprøytegifter, særlig i kombinasjon, kan ha svært negative konsekvenser ikke bare for dyr og planter, men også oss mennesker.
Mattilsynet gjennomfører hvert år kartlegging av rester etter sprøytemidler i maten vår.
Vi i Økologisk Norge har gjennomgått disse, og i fjor fant de rester av sprøytegifter i over halvparten av prøvene for frukt og grønt. Og i 32 prosent av alle prøvene ble det påvist mer enn ett sprøytemiddel. Et av de verste eksemplene var en prøve med rosiner som inneholdt hele 15 ulike sprøytemidler.
Disse giftrestene er stort sett under dagens grenseverdier, men betyr det nødvendigvis at maten er trygg?
For å svare entydig ja på dette trengs det mer forskning. Uavhengige studier tyder på at grensene kan være satt så mye som hundre ganger for høyt for flere sprøytemidler. Våre kontrollerende myndigheter har også fått kritikk for at de ikke tar nok hensyn til forskning som ikke kommer fra industrien. Vi ser også at nye sprøytegifter stadig blir forbudt, slik som nervegiften Klorpyrifos som ble forbudt så seint som i fjor.
Særlig er gifteksperter, som leder av miljøgiftutvalget Ketil Hylland, bekymret for summen av alle disse stoffene over tid. Grenseverdiene tar bare utgangspunkt i ett og et stoff, og baserer seg derfor på sprøytemidler vurdert enkeltvis.
Men faktum er at vi stort sett spiser sprøytemidler i kombinasjon. Både ved at vi spiser matvarer med flere ulike sprøytemidler i en enkelt vare, men også fordi vi stort sett ikke spiser kun en type grønnsak, eller en type frukt av gangen, eller i løpet av dagen.
Hvilke konsekvenser har det når disse ulike matvarene kombineres til for eksempel en fredagstaco?
[ Samferdselsministeren: Avlyser ikke motorveiutbygging ]
Hvor mange sprøytemidler eksponeres man for under ett enkelt måltid?
Det har vært forsket alt for lite på hvordan de ulike kjemikaliene fungerer på kroppen og i naturen når de kombineres. Men den forskningen vi kjenner til på dette området til nå tyder på at cocktail-effekten er farligere enn tidligere antatt.
Norge importerer over halvparten av all maten vi spiser. I Mattilsynets tester inneholdt 60 prosent av importmaten giftrester, mot bare 30 prosent av den norskproduserte maten. Men siden mengden av omsatte sprøytegifter i Norge har ligget stabilt siden 2000-tallet, samtidig som jordbruksarealet går ned, som vil si at vi sprøyter mer totalt sett.
Det er bekymringsverdig.
Heldigvis viste testene også at de økologiske varene, både fra Norge og utlandet, inneholder så godt som null giftrester. Av 167 prøver av økologiske produkter var det kun to funn av stoffer som ikke er tillatt. Forskning har også vist at mengden av rester av sprøytemidler som sirkulerer i kroppen vår minsker ved inntak av økologisk mat.
I den generelle befolkningen er det fra Frankrike og USA rapportert lavere forekomst av metabolsk syndrom, diabetes type to og kreft hos de som spiser mest økologisk mat, sammenlignet med de som spiser minst. Den store mor-barn-undersøkelsen (MoBa) på over 35000 mødre har også vist at det er færre tilfeller av svangerskapsforgiftninger blant mødre som spiser mye økologisk mat. Det er også færre barn som blir født med misdannelser på penis. Studier har også vist at menn som spiser mye økologisk mat har bedre sædkvalitet enn de som spiser lite.
Å velge giftfri og økologisk mat er også bra for miljøet. I august ble det publisert en meta-analyse av en rekke studier de siste 20 årene. Det viste at bier som blir utsatt for en cocktail av ulike sprøytemidler øker dødeligheten betraktelig.
[ Slik ødelegger turgåere naturen ]
Økologisk landbruk og føre-var-prinsippet er derfor viktigere enn noen gang, gitt den uoversiktlige og lite dokumenterte cocktailen av giftstoffer mennesker og natur eksponeres for. Føre-var-prinsippet angir hvordan man skal håndtere manglende kunnskap og vitenskapelig usikkerhet.
Det handler om at man skal unngå vesentlige skader på natur og miljø når beslutninger fattes, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som grunn for å unngå å gjennomføre tiltak.
Det er bra at den nye regjeringa vil satse på mer økologisk, norsk mat.
Landbruksminister Sandra Borch bør se utenfor Norges grenser for inspirasjon. I EU har man stilt krav om at hele 25 prosent av maten skal være økologisk innen 2030. I flere av våre naboland har man også stilt krav om at det offentlige kjøper økologisk til alt fra sykehus, skoler, og sykehjem. I tillegg må det settes av mer penger til uavhengig forskning og testing av maten vi finner i butikkene.
