Debatt

Rødt kort i klimakampen

Om klima var en fotballkamp, ser det ut som vi taper.

Menneskehetens trenerteam har ikke klart å samle seg om en strategi som fungerer. Det er mulig å skamme seg over den prestasjonen, skriver Terje Stepaschko.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg er 58 år, bor i Oslo og tenker ikke stort på klimakrisen. Rent følelsesmessig er det vanskelig å la seg rive med.

Livet fortsetter som før. Småjusteringer aksepteres fordi kostnadene er små.

Fotball oppleves som langt viktigere.

Terje Stepaschko, jurist fra Oslo.

Der er jeg engasjert, frykter nederlag og kan kjenne på en vedvarende tristhet om fotballandslaget taper. For å balansere bekymringene har jeg sett på klimakampen med fotballbriller.

Det er et ganske spennende lokaloppgjør om planeten jorda.

Kampen begynner med en skru. En skru som er mer sannsynlig enn frisparkene til Roberto Carlos. Ekstremvær, hetebølger og flom er skrudd til i mer intensiv retning. Vi har sett skogbranner, flom og tørke spille seg rett gjennom menneskehetens forsvar. Det angripes med stadig mer ødeleggende kraft.

Vårt forsvar lekker som en sil.

Vi har heldigvis et ypperlig videoanalyseteam. Bedre enn Drillos. Vi har sannsynligvis en mer presis forståelse av hvordan vi kan vinne enn noe annet lag gjennom tidene.

Observasjoner, målinger og rapporter samles inn og vurderes nøye. Analyseteamet har studert alt som kan ha innvirkning på utfallet. Den presise tilbakemeldingen er nedslående. I kampen mot naturen kan vi vente oss «endeløs lidelse» jf. nylig utgitt FN-rapport.

Menneskeheten vil få bank av naturen om vi ikke foretar oss noe drastisk. Uthaling av tiden er allerede forsøkt, men ga ikke annet enn rødt kort, jf. tidligere FN-rapport. Med det har vi lagt til rette for stortap. Vi rykker ned fra sus og dus-ligaen til overlevelsesligaen. Den eneste muligheten er et overgangsvindu som fortsatt står på gløtt.

I dette overgangsvinduet er vi nødt til å hente den stabiliserende midtbanespilleren Bærekraft. Bærekraft er viktigere for menneskeheten enn Erling Braut Haaland er for Norge. Det blir den største overgangen i historien. Spillere, supportere og nasjoner må sørge for å få den overgangen på plass. Det kreves offer. Livsstiler må endres. Det holder ikke å kjøpe bærekraftnål eller andre supportereffekter.

Det kreves mer enn symboler for å vinne.

Klimabrøl burde være standard heiarop. Stemmene må brukes for å skape en felles retning. For supportere er dette helt nødvendig om fotball skal overleve som lidenskap; som religion. I fotballreligionen er det ikke plass til dommedag. Dommedag kommer i veien for neste kamp.

Fotball er mer enn neste kamp. Det er felles historier og samhørighet med likesinnede. Det skapes stadig nye øyeblikk som deler av en større fortelling. Fotballsamfunnet faller sammen om fortellingen ikke kan utvides. Fotballklubber skriver historie i nåtid. Seier i Champions League, mot Brasil eller et seriemesterskap er en arv til kommende generasjoner.

Med en varmere klode kan det være vanskelig å tenke fotball. Menneskehetens beste analyseteam har vist oss denne fremtiden. Barnebarn vil neppe ta imot stolte fotballøyeblikk hvis endeløs lidelse er del av den samme leveransen.

Med det perspektivet mister fotballen noe av sin betydning.

Teoretisk sett er det alltid mulig å vinne. Vi kan finne en ny taktikk som nøytraliserer de mest ødeleggende naturangrep. Vi kan tro at FNs klimapanel tar feil. Optimisme er nødvendig næring for alle supportere. Selv Bryne Fotballklubb kan slå Bayern München. Alt er mulig.

Det er bare veldig lite sannsynlig.

Det er derfor mindre klokt å tviholde på tanken om at klimaspådommer og fotball ikke er eksakt vitenskap. Naturen vil rulle over oss. Naturvitenskap og odds er noe vi bør forholde oss til. Oddsen på seier til Bayern München er identisk med oddsen for endeløs lidelse. Verden vil ikke bli et bra sted å være. Menneskehetens trenerteam har ikke klart å samle seg om en strategi som fungerer. Det er mulig å skamme seg over den prestasjonen.

COP26 pågår nå i Glasgow. Det høres ut som et fotballmesterskap, men er et klimatoppmøte. Målet er å begrense et akseptert nederlag. Norges representanter løper etter både olje og klimakutt. En taktikk det er vanskelig å forstå. Det er heller ingen andre land som vil ofre nok for å få Bærekraft over på menneskehetens lag.

Det ser ut som vi taper. Kula er på vei mot dødlinja. Kampen er definitivt over for oss alle om den ruller over streken. I mellomtiden kan vi fokusere på kampen mot Nederland. Den kampen kan gå inn i historiebøkene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt