Debatt

Kampen mot korrupsjon

IMF kan og burde gjøre mer i kampen mot global korrupsjon.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nok en gang er verden rystet av det enorme omfanget knyttet til bruken skatteparadis, økonomisk unndragelse og korrupsjon hos makteliter avslørt gjennom Pandora-papirene. Nok en gang er det også flere som stiller spørsmål ved verdenssamfunnets manglende evne til å ta grep.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har uttrykt bekymring.

Er tiden kommet for at IMF skal kreve mer av både medlemsland og seg selv som pengefond?

Historiker Anders Toft Lothe.

Skatteparadis, skatteunndragelse og korrupsjon. Mange begreper ble trukket inn i debattene som kom i kjølvannet av Panama-papirene i 2016. Et felles budskap ble likevel fremmet av profilerte verdensledere og organisasjoner: noe måtte gjøres.

Både president Barack Obama og EU argumenterte for at reguleringen av skatt burde forsterkes og felles internasjonal innsats var nødvendig. Både presidenten og EU hadde også samme hovedargument: skatteunndragelsen og korrupsjon betyr mindre til felleskapet og svekket tillit til politiske institusjonene.

Fondet har siden etableringen hatt to hovedroller: overvåking av verdensøkonomien og krisehjelp til medlemsland.

Men bak sine hovedfunksjoner har også IMF en annen rolle: støtten til godt styresett. Introduksjonen av støtten til godt styresett (på engelsk: good governance) kom i 1997 da IMF signaliserte at organisasjonen ønsket å gå nye veier for å overvåke en verdensøkonomi ikke lenger preget av den kalde krigens konflikt mellom øst og vest.

Fondet proklamerte at deres rolle også inkluderte en klar støtte til godt styresett i medlemslandene, som omfattet viktigheten av fungerende juridiske lovverk, økonomisk ansvarlighet og en aktiv kamp mot korrupsjon. Det var en tid preget av optimisme og en klar overbevisning om at en økonomisk liberalisering ville føre til mer godt styresett globalt og spesielt i utviklingslandene som nå skulle inkluderes mer aktivt i verdensøkonomien.

Ser vi tilbake kan det virke som at IMF ikke klarte å formatere en klar visjon da godt styresett-initiativet ble introdusert. Ønsket om å liberalisere og åpne verdensøkonomien ble hovedfokuset, og derfor ble kampen for et globalt godt styresett hovedsakelig framhevet i situasjoner hvor det var alvorlig økonomisk ustabilitet.

Men etter den globale finanskrisen i år 2007–2008, og spesielt etter år 2016, har noe skjedd.

Samme året som Panama-papirene ble avslørt dedikerte IMF en del av organisasjonens årlige rapport til kampen mot korrupsjon. Trenden har vært voksende siden da. I 2018 ble styringsdokumentet «Good Governance The IMF’s Role» oppdatert for første gang siden 1997, som resulterte i at beregning av korrupsjonsnivå ble inkludert i den overordene vurderingen av et medlemslands økonomiske helse.

IMF introduserte også sin egen anti-korrupsjons-konkurranse i 2018 og stilte seg tvilende til å gi Ukraina kriselån i 2019, da de ukrainske myndighetene slet med å framlegge et anti-korrupsjonslovverk. Fondet har videre gitt støtte til Biden-administrasjonens nye anti-korrupsjonsinitiativ som framhever skadene av spesielt skatteparadis.

I kjølvannet av Pandora-papirer er kampen mot korrupsjon og for godt styresett nok en gang aktualisert. Det store spørsmålet framover blir om IMF vil ta grepene organisasjonen nå har støtte til. Tillit er kjernen til svaret.

Tidligere generaldirektør i IMF Dominique Strauss Kahn, ble nevnt i Pandora-papirene, og Human Rights Watch ropte i 2020 varsko om et foreslått lån til Egypt de mente ville forsterke korrupsjonen i landet. IMF er med andre ord ikke isolert fra skandaler og må fortsatt ta tøffe avgjørelser.

Men pengefondet kan både fortsette sine nåværende initiativer og gjøre mer. IMF må støtte forslagene til det uavhengige journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists som står bak både Panama-dokumentene og Pandora-avsløringene og sikre uavhengig etterforskning av skatteparadiser og korrupsjon.

IMF må lytte til organisasjoner som Transparency International og involvere sivilsamfunnet mer i anti-korrupsjonsarbeidet i medlemslandene. IMF må ikke bare stille seg bak anti-korrupsjonspolitikk fra donor-land som USA, men fremme sine egne initiativ eller ta mer dirkete lederskap.

IMF må ha godt styresett i fokus og ikke gjenta den uheldige utviklingen fra tidlig 2000-tall hvor viljen til å fremme godt styresett forsvant i ønsket om global økonomisk vekst. IMF må vise at de er en institusjon man kan ha tillit til, og ta vanskelige avgjørelser som den interne etterforskningen av nåværende generaldirektør Kristalina Georgieva.

Den globale kampen mot korrupsjon og for godt styresett står og faller ikke på IMFs holdninger. Men om det blir søkelys på godt styresett eller business as usual, kan kun pengefondet selv avgjøre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt