Debatt

Uretten som rammer jenter

Covid-19 kan forårsake ti millioner ekstra barneekteskap de neste ti årene. Vi kan gjøre noe med det.

Unge jenter som blir tvangsgiftet blir gjerne frarøvet utdannelsen, skriver kronikkforfatterne.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Vest-Bengal i India kunne covid-19 ført til at 15 år gamle Amina ble giftet bort mot betaling for å redde familiens økonomi. Det var faren som gikk for denne løsningen, men heldigvis tok moren affære. Hun kontaktet en lokal hjelpeorganisasjon og fikk hjelp til å stoppe giftermålet. Amina fikk fortsette på skolen.

Dette er et vellykket eksempel på at hjelpearbeid nytter.

Problemets omfang og natur

Søndagens TV-aksjonen gikk til bekjempelse av barneekteskap. Ifølge Plan International Norge blir om lag 12 millioner jentebarn – altså under 18 år – giftet bort hvert år. Av alle kvinnene som lever i dag, ble 650 millioner giftet bort som barn.

Covid-19 har gjort situasjonen desto verre. De siste årene har vi sett en reduksjon i antall barneekteskap, men covid-19 bremser reduksjonen betydelig, nå og i de kommende årene. Det anslås at viruset vil forårsake ti millioner ekstra barneekteskap de neste ti årene. Dette skyldes særlig stengte skoler og familier uten tilstrekkelig inntekt. Ei bortgiftet jente er én mindre munn å mette for foreldrene, og brudeprisen hjelper også, altså at mannens familie betaler for jenta.

Problemet rammer hver enkelt jente hardt. Noen gutter rammes også, men konsekvensene for gutter er mildere. For jentene kan ekteskap innebære voldtekt som en del av hverdagen, ofte med graviditet som følge. Yngre jenter – under 15 år – har større risiko for å bli utsatt for fysisk eller seksuell vold fra sin ektemann. Barneekteskap er ofte tvangsekteskap, og FNs arbeidsorganisasjon (ILO) definerer det som en form for moderne slaveri.

Kroppen til et barn er ikke utviklet til å klare påkjenningen en graviditet er på kroppen. I mellominntektsland er graviditet og fødselskomplikasjoner en vanlig dødsårsak for jenter under 20 år. Når mor er under 20 år, er også risikoen for dødfødsel 50 prosent høyere.

Dersom jenta som giftes bort, ikke får helseplager som følge av graviditet og fødsel, er det uansett sannsynlig at utdannelsen avbrytes. Ofte er det graviditet som er årsaken til at jenter slutter å gå på skolen. Dermed øker sannsynligheten for et voksenliv i fattigdom: For hvert år ei jente går på ungdomsskolen, øker inntekten hennes senere i livet med 10–20 prosent.

Dette gjøres

Arbeidet mot barneekteskap foregår på spesielt to nivåer: Systemnivå og individ- eller familienivå.

Systemnivået handler om statens ansvar og de økonomiske rammevilkårene for de fattigste. På dette nivået er det tre viktige virkemidler mot barneekteskap: Skole, fattigdomsreduksjon og rettighetsarbeid.

Når det gjelder skole, er det slik at ei jente som går på skole anses å være produktiv ved at hun utdannes og vil kunne skape en tryggere fremtid for seg og sine, ikke minst for foreldrene når de blir gamle eller syke. På skolen opplever hun også at det normale for barn er nettopp å gå på skole, ikke å gifte seg. Skolen kan også være læringsarena når det gjelder rettigheter.

Fattigdom og barneekteskap henger nært sammen. Det å skape inntektsmuligheter og gi gratis helsehjelp reduserer fattigdom. Sykdom eller en ulykke kan dømme et menneske til å bli værende i fattigdom. Det gjelder å ta bort de økonomiske insentivene til å gifte bort jenta si

Myndigheter i hvert enkelt land plikter å ivareta menneskerettighetene – herunder barns rettigheter. Hjelpeorganisasjonene jobber med å opplyse lokale myndigheter om hva dette innebærer. Retten til skolegang og deltakelse i beslutninger som angår dem selv er rettigheter som reduserer risikoen for å bli giftet bort som barn. Derfor bruker hjelpeorganisasjoner krefter på å snakke med og kurse lokale myndigheter for å gjøre dem oppmerksomme på hvor skadelig det kan være for et barn å gifte seg.

På individ- og familienivå jobber organisasjonene gjennom samtaler, møter, kurs og ungdomsklubber i lokalsamfunnene. På den måten kan organisasjonene nå fram til enkeltpersoner og familiene til de utsatte jentene. Et vellykket eksempel er da HimalPartners partnerorganisasjon klarte å forhindre at jenta Kismati i Kapilvastu i Nepal ble giftet bort på grunn av familiens dårlige økonomi. Kismati var medlem av en ungdomsgruppe drevet av en lokal hjelpeorganisasjon, og da lederne i ungdomsgruppa fikk høre hva Kismatis foreldre hadde bestemt, kontaktet de foreldrene. Etter flere samtaler kom de frem til en løsning hvor den økonomiske belastningen på foreldrene ble redusert. Slik kunne de la Kismati fortsette på skolen. Dette er altså arbeid som nytter.

Det virker

Målrettet arbeid på både systemnivå og individnivå har ført til konkrete resultater. De siste ti årene har verden sett en nedgang i barneekteskap på 15 prosent, ifølge UNICEF. Det tilsvarer at 25 millioner barn ikke trengte å gifte seg, men kunne fortsette sin skolegang og dermed øke sannsynligheten for å klare å kjempe seg ut av fattigdom.

Uten at organisasjonene allerede er til stede lokalt og er kjent blant befolkningen, har ikke jentene, mødrene og fedrene noe sted å henvende seg for å søke råd når den eneste løsningen på familiens problemer ser ut til å være barneekteskap.

Undertegnede representerer sammenhenger som på ulike måter står sammen med de som arbeider internasjonalt mot barneekteskap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen