Jeg ble rystet da jeg leste Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov. Den innsnevrer mulighetene for norsk tegnspråk i skolen. Også nevnes ikke norsk tegnspråk i Hurdalsplattformen.
Det håper jeg var en ren forglemmelse fra regjeringens side.
[ Vanlige folk må ha råd til å gå til tannlegen ]
Vi har en ny språklov som likestiller norsk tegnspråk med norsk, og som vil styrke og bevare språket som en del av den norske kulturarven. Språkloven skulle være et viktig skritt mot å gjøre norsk tegnspråk tilgjengelig for alle. Men opplæringsforslaget går motsatt vei: «[…] slår fast at det bare er elever som har en hørselshemming som har rett til opplæring i eller i og på norsk tegnspråk».
På hvilken måte er dette i tråd med språkloven? At en praktisk talt må ha legeattest på norsk tegnspråk?
Det er en drastisk endring.
Slik praksisen er i dag, må det til en sakkyndig vurdering fra PPT for å få tegnspråkrettigheter i barnehage og skole. Det er lovens store svakhet, de fleste saksbehandlere mangler fortsatt kunnskap om tegnspråk og flerspråklighet, og diskriminerer språket.
PPT gir ofte feil sakkyndig vurdering eller motarbeider foreldrene på deres språkvalg.
[ Raser mot Oslos demenstilbud: – Ansvaret skyves over på pårørende og frivillige (+) ]
Tegn og tale anbefales mens tegnspråk settes som siste utvei. Det har blitt så ille at familier så seg nødt til å flytte til andre kommuner med et mer positivt innstilt PPT. Istedenfor å veilede og støtte familiene, er PPT blitt en portvokter til norsk tegnspråk. Dette danner bakgrunnen for at forslaget vil fjerne kravet om sakkyndig vurdering.
Det er nå departementet og regjeringen bommer på målet. Istedenfor å fjerne kravet om sakkyndig vurdering og la norsk tegnspråk være et fritt språkvalg, stiller forslaget med et nytt vilkår: Eleven må ha hørselshemming.
Istedenfor å sikre barna større og bedre språkrettigheter, erstatter de portvokteren med en annen portvokter: legen. Noen må dokumentere at eleven har hørselshemming og alt faller nå på en medisinsk vurdering. Fastlegen eller sykehuslegene har ikke språkfaglig kunnskap. Hvordan kan vi forsikre oss at legen ikke sitter med fordommer og nekter å gi legeattest på tegnspråk?
Jeg frykter dette blir å gå fra vondt til verre.
[ Ella Marie Hætta Isaksen: – Du må vite at Norge er en kolonimakt ]
Det er utrolig mange fordommer og myter om døve, hørselshemmede og tegnspråk som fortsatt eksisterer. La oss ta et krasjkurs før jeg kommer til sluttpoenget: Norsk tegnspråk er et fullverdig språk med egen grammatikk og setningsoppbygging.
Det er ikke internasjonalt, hvert land har sitt eget tegnspråk. Tegnspråk er ikke et spesialpedagogisk verktøy, slik som tegn og tale, tegn som støtte og så videre. Vi tegnspråklige lærer også norsk.
Vi bor i Norge, det er klart vi lærer norsk for å skrive blant annet dette innlegget her. And English, like others we want access to the global community. Vi er flerspråklige. Men den farligste myten er at tegnspråk hemmer tale for barn med høreapparater eller implantater. Det gjør ikke det, tvert imot støtter tegnspråk utvikling av talespråk, ved å forklare lydbildet, begrepene og hvordan ordene uttales. Tegnspråk og tale går sammen hånd i hånd. Er ikke det fantastisk?
Grunnen til at tegnspråk er så viktig for døve og hørselshemmede barn, er at de får hundre prosent tilgang til språk og flytende kommunikasjon uavhengig av hørselsgrad. Uten å måtte anstrenge seg for å høre og forstå bruddstykker av tale i støyete omgivelser som klasserommet.
Med tegnspråk og flerspråklighet får barna bedre forutsetninger for god språkutvikling og god livskvalitet.
[ Legen ble idioterklært etter å ha deltatt på «Debatten». Nå får hun støtte fra Nakstad ]
Det forslaget burde ha gjort er å fjerne kravet om sakkyndig vurdering, og bare slå fast at elever med hørselshemming skal ha rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Punktum.
Dropp krav og vilkår, vi oppnår ingenting annet enn papirmølle.
Og som bonus for å innfri etter språkloven, burde forslaget tilført norsk tegnspråk som språklige rettigheter – et språkvalg.
Alle elever som har norsk tegnspråk som morsmål skal ha rett til opplæring i norsk tegnspråk, det vil si å ha norsk tegnspråk som fag i skolen i tillegg til de andre fagene. Det vil føre til at flere elever kan ta tegnspråkfaget sammen, med sine søsken og andre tegnspråklige barn som ikke har hørselshemming.
Språkarenaene vil blomstre, vi får flere tegnspråklærere og øvrige elever som ikke har tegnspråk som morsmål vil kunne velge det som fremmedspråk.
Større mangfold og inkludering oppnås. Det skal så lite til.
Det er så mange som forteller meg at de skulle ønske at de lærte tegnspråk i skolen. Grunnen til at dere ikke lærte tegnspråk, er at det blir holdt tilbake fra dere. Fra hele samfunnet.
Jeg ber regjeringen og Kunnskapsdepartementet: Tenk stort, og sats på norsk tegnspråk!