Debatt

Østkantkulturen viskes ut

Det litt «bondske» med Oslo er på vei til å bli til ren borgerkultur med Frogner som forbilde.

Oslos arbeidere må flytte ut. Det har blitt for dyrt. Samtidig kjøper rikfolk fra hele landet «hytter» i det sentrale Oslo, skriver Kay Asbjørn Schjørlien. På bildet: 
Kværnerbyen i bydel Gamle Oslo.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På slutten av 1800-tallet vokste Oslo fra rundt syttitusen innbyggere til omtrent en kvart million. Den industrielle revolusjonen lokket mer enn hundretusen fattige østlendinger til byen. De aller fleste bosatte seg i det vi kaller Østkanten i dag.

Siden den gang har storinnrykket av folk fra innlandet preget både byen, kulturen og ikke minst språket.

Med denne enorme folkevandringen fikk vi en direkte, tilbakelent, underholdende og livgivende kultur på Østkanten. Den har preget oss siden, bidratt til at folk fra alle verdenshjørner har funnet seg til rette hos oss, og i sin tur bidratt til et unikt mangfold.

På Østkanten har vi alltid hatt en jeg-hjelper-deg-og-du-hjelper-meg-kultur. For her har vi bodd tett på hverandre i alle år. Verken ytre fasade eller prestisje har vært så viktig.

Heller nærhet, trivsel og godt naboskap.


Her møtes vi uhøytidelig på brune kneiper, bakgårder og parker til pils, sang, diskusjon, krangling, kjærlighet og sport. Vi tåler liv og røre i nabolaget vårt. Men nå er det litt «bondske» med Oslo på vei til å bli ren borgerkultur med Frogner som forbilde.

Indre Oslos arbeiderstrøk har snart forsvunnet.

Igjen sitter vi med nymalte bygninger, byfornyelse, dyr leie, hipstere og spekulasjonsobjekter for kapitalen. Oslos arbeidere må flytte ut. Det har blitt for dyrt. Samtidig kjøper rikfolk fra hele landet «hytter» i det sentrale Oslo.

Gamle Oslo er den siste indre øst-bydelen som har klart å bevare noe av østkantkulturen, men kun som øyer i noen av delbydelene. Samtidig har vi fått Ensjøbyen, Hovinbyen, Kværnerbyen og Fjordbyen. Ingen annen bydel har fått så mange nye byer og så mange nye innbyggere på så kort tid som oss – en dobling på bare tjue år!

Denne ekstreme boligbyggingen er på vei til å kvele kulturen vår.

Gamle Oslo trenger nye typer boliger. Boliger som hindrer gentrifisering og som gjør det mulig for alle våre innbyggere å bli boende, for å sikre at også arbeiderklassen kan bo i det sentrale Oslo.

Gamlebyen er siste skanse i kampen om å bevare østkantkulturen. Her er det allerede sterke verneinteresser på plass, så det er ikke så lett for storkapitalen å viske oss ut med det første. Men etter at Bjørvika plutselig ble Oslos finanssentrum og de pengesterke kom så tett på, har også vi havnet under et ekstremt press.

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har i snart fem år lovet og vedtatt at Gamle Oslo skulle bli en pilotbydel for boligsosiale løsninger. En tredje boligsektor skulle vokse frem, og gjennom boliginnovasjon skulle man imøtekomme de store strukturelle boligutfordringene. Det rødgrønne byrådet har uttalt at byen nå skulle styres av folk - ikke av utbyggere. AP-Raymond gikk faktisk til valg på sosial boligpolitikk før lokalvalget for over to år siden.

Men hvor blir det av ressursene til dette?

Det står flere tomme bygårder i bydelen vår. Huseiere lar bygg forfalle i vente på saneringsvedtak for å bygge nytt og stort. Bydelen skyggelegges av høyhus samtidig som vi mangler skoler, infrastruktur, offentlige tjenester og arbeidsplasser til å ta i mot alle de nye innbyggerne som flytter inn.

Der barna våre gikk til sin nærskole før, flyttes de nå rundt over hele Oslo, fordi den frenetiske byggingen skjer uten helhetlig byplanlegging, under en politisk ledelse som virker å være mer opptatt av å tjene de rikeste enn å bry seg om oss.

Grønlikaia er siste mulighet til å redde Bjørvika fra kun spekulasjon og lekestue for de rikeste. Her er det kommunen som eier tomtene og et politisk flertall i bystyret kan faktisk få til noe, og gjennomføre noen av lovnadene de har kommet med de siste kommunevalgkampene.

Den siste skansen mellom Barcode og Gamlebyen ser ut til å gå tapt fordi rødgrønne politikere ønsker at utbyggere skal få gjøre akkurat som de vil. Nå skal storkapitalen få skyggelegge Oslo Ladegård og resten av middelalderhistorien, for det viktigste er enda mer fortjeneste til de som allerede har mest på bekostning av alle oss som allerede bor her.

Nå trenger vi politikere som står opp for Østkanten og som bryr seg om vanlig folk, som sikrer at også arbeidere kan fortsette å bo i byen vår.

Var det ikke vår tur nå?