Hvilken politikk skal du føre, Støre?

I valgkampen ga Jonas Gahr Støre et løfte til barnebarna sine.

Å ta klimakrisa på alvor, kutte utslipp og sørge for klimahandling som sikrer gode jobber, velferd og en trygg fremtid. Hvis Støre skal holde løftet sitt må han utvise en vilje og handlekraft som ikke har blitt med til Hurdal.

[ Støre: Nå må flokken finne sammen igjen ]

Arbeiderpartiet har en lang historie med å opprettholde status quo, men nå trenger vi en ny retning mer enn noen gang. Det nye rødgrønne flertallet på Stortinget viser klart og tydelig at det norske folk er klar for en forandring.

Men et regjeringsskifte vil ikke automatisk løse klima- og ulikhetskrisa vi står overfor.

SVs exit fra regjeringssonderingene er dårlig nytt - ikke bare for de neste fire årene, men for hele framtida vår. Det er mange som sitter igjen med følelsen av at regjeringsskiftet ikke blir en særlig forandring fra de åtte mørkeblå årene som man nå så fram til å legge bak seg.

I Arbeiderpartiets partiprogram for 2021-2025 står det klart og tydelig: «etter åtte år med økte forskjeller er det nå vanlige folks tur». Et slagord som formaner at det skal skje store endringer etter at borgerlig side i to regjeringsperioder har gitt mer til de som allerede har mest.

Men Arbeiderpartiet deler mye politikk med høyresiden.

Så mye at man kan lure på om en stemme til Arbeiderpartiet de facto er en stemme på høyrepolitikk.

Historiker Ola Innset beskriver i boken «Markedsvendingen - Nyliberalismens historie i Norge» hvordan Norge beveget seg fra en sosialdemokratisk til en nyliberalistisk samfunnsorden på slutten av 1970-tallet og fram til i dag.

Mye av liberaliseringen av norsk økonomi ble faktisk igangsatt av Arbeiderpartiet før Høyre tok makta i 1981. Liberaliseringen i Norge har siden 1980-tallet blitt gjennomført og videreført av vekslende regjeringer, både sosialdemokratiske og borgerlige.

[ Mørke skyer over Hurdalssjøen ]

Uten en faktisk reversering av den mørkeblå politikken vi har sett de siste åtte årene er det lite med Arbeiderpartiet som vil føre til en ny politisk retning for Norge. I realiteten betyr det at Høyres politikk fortsatt gjelder og at Arbeiderpartiet fungerer som en vikar for de borgerlige.

Sånn skal det ikke være.

De har mistet sin hegemoniske rolle og sin politiske relevans.

Nå må Arbeiderpartiet lytte til folket, vanlige folk som demokratisk har uttrykt et ønske om forandring, og levere den politikken de har stemt på. Ned med forskjellene og ned med utslippene.

Sommerens ekstremvær og FNs klokkeklare beskjed om kode rød for miljøet kan ikke feies under teppet. Miljøpolitikk kan ikke lenger være et isolert felt for de spesielt interesserte, det må gjennomsyre all politikk. Miljøpolitikk og sosial rettferdighet henger også uløselig sammen.

[ Lars Vilks' bortgang kan ha utløst koordinerte trollangrep ]

De av oss som allerede har minst, både innad i Norge og globalt, rammes hardest av klimaendringer, ekstremvær og tap av natur. Samtidig er det verdens rikeste som står for størsteparten av utslippene og rovdrifta på naturen. Mener Arbeiderpartiet alvor med sine utsagn om at forskjellene skal ned, er en rettferdig og radikal miljøpolitikk første steg på veien.

På fredag stod en samlet miljøbevegelse utenfor Stortinget og krevde at partiene som har omtalt seg selv som “ansvarlige styringsparti” nettopp tar denne rollen.

Vi krever at Støre og Vedum tar hodet opp av sanda og ser realiteten i hvitøye.

Arbeiderpartiet må finne sitt gamle mot

I år 2000 fikk Stoltenberg I makta etter å ha krevd miljøfiendtlig gasskraftverk. Selv om AP den gang trosset miljøbevegelsen, er det ikke for sent å lytte til gode råd nå. Den avtroppende Solberg-regjeringa har lagt fram vage klimaplaner de siste årene. Nå har Støre mulighet til å vise at planer faktisk kan fylles med handling og tiltak, ikke bare store ord.

Også kommunene ber Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å utarbeide en konkret plan for klimatilpasning i regjeringsforhandlingene. Kun fire av ti kommuner har kartlagt ulike tiltaksmuligheter for klimatilpasning, og samfunnet har i løpet av det siste tiåret kun brukt 3 milliarder kroner på forebyggende tiltak og 11 milliarder til reparasjon.

[ Slik blir Støres slalåmløype i Stortinget ]

Dette er ikke en bærekraftig løsning.

Det bør satses mer på forebyggende tiltak enn reparasjon. Klimaendringene kommer raskere og blir mer intense, og vi trenger en plan for hvordan vi skal forhindre disse endringene - ikke bare kaste penger på problemene når de kommer.

Arbeiderpartiet har tidligere vært det åpenbare valget for de som ønsker små forskjeller blant folk og like muligheter for alle. De siste tiårene har partiet mistet både sin hegemoniske rolle i norsk politikk og sin politiske relevans.

I dag er det heller de mindre partiene som har den tydeligste stemmen både i sosial- og miljøpolitikken. For å ta tilbake sin rolle som et viktig parti for sosial rettferdighet må Arbeiderpartiet finne sitt gamle mot og visjon om at et nytt og bedre samfunn er mulig. Hvis ikke vil forskjellene og utslippene fortsette å øke, og da må de unge - inkludert Støres egne barnebarn - betale den skyhøye prisen for regjeringens manglende klimahandling.

[ Ikke alle valgløfter kan innfris ]