Stortingets tidligere direktør Ida Børresen kommer i sitt tilsvar til min kommentar 25. september «Hjemme alene-fest på Stortinget» med noen påstander som ikke kan stå ubesvart.
Børresen hevder innledningsvis at jeg beskylder henne for korrupsjon og lovbrudd. Det har jeg ikke gjort, og jeg tror en eventuell videre debatt vil være tjent med et noe høyere presisjonsnivå.
[ Ingen hjemme-alene-fest, Hege Ulstein! ]
Videre fastholder Børresen at mine opplysninger om at Riksrevisjonen ble stanset i 2017 ikke er korrekte, til tross for at riksrevisor Per-Kristian Foss tydelig har gjentatt dette i flere kronikker tidligere denne uken.
«Vi skal kontrollere at Stortingets administrasjon etterlever lover og regler, og det har vi ikke kunnet gjøre siden 2017», skriver Foss. Klarere kan det neppe sies.
Børresens skriver videre om den lille kontrollen som har foregått, at «vi får tro at de har gjort det grundig og avdekket det som er å avdekke». Jeg vil minne om at det er dyktige journalister og ikke Stortinget selv eller Riksrevisjonen som har avdekket kritikkverdige og i noen tilfeller ulovlige forhold de senere år knyttet til Stortingets økonomi. Stikkord: Etterlønn, reiseregninger og pendlerboliger.
[ Per-Kristian Foss: Jo, presidentskapet stanset oss ]
Brevet fra Riksrevisjonen i desember 2017 som Børresen viser til, er et forsøk på å redegjøre for daværende president Olemic Thommessen og henne selv hva de ulike revisjonsformene består i, etter at presidenten sendte dem en henvendelse der han blandet sammen etterlevelsesrevisjon og forvaltningsrevisjon – og etter at Foss i et møte fikk beskjed om å la være å drive med etterlevelsesrevisjon, slik han har forklart.
På et annet punkt har imidlertid Børresen helt rett. Hun skriver: «I omtalen av den såkalte EOS-saken beskriver Ulstein en direktør og en president som opererer helt på egen hånd». Det var jo nettopp problemet i striden rundt opphevelsen av EOS-utvalgets taushetsplikt og fjerningen av et punkt i mandatet til Solbakken-utvalget som skulle evaluere EOS-utvalget.
Børresen unnlater å adressere de to viktigste punktene i kritikken av henne og Thommesen i denne saken: At den særskilte meldingen fra EOS-utvalget ble liggende i sju uker, og at hun samtidig forsøkte å få lederen av EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, til å trekke meldingen før den kom til behandling i Stortinget.
At EOS-utvalgets sekretariat har sendt meldingen i en e-post til Kontroll- og konstitusjonskomiteens sekretariat, som igjen har videresendt den til komitémedlemmene, slik Børresen prøver å gjemme seg bak, fratar ikke Børresen og Thommesen for ansvaret for egne forsømmelser i denne saken: Den ble ikke sendt fra presidenten til Stortinget for behandling, men tvert imot forsøkt stanset.
Den havnet for øvrig aldri på Kontrollkomiteens sakskart.
[ Åpenhet og kontroll kan være utrolig ubehagelig. Men alternativet er mye verre ]
Ingen av disse alvorlige og helt vesentlige opplysningene framgår av EOS-utvalgets årsmelding for 2014, der Børresen hevder at utvalget «redegjorde (…) utførlig for den særskilte meldingen og behandlingen av den».
På hvilken måte og på hvilket tidspunkt mener Børresen at kontrollkomiteen og/eller Stortinget ble klar over at meldingen ble liggende hos presidentskapet i flere uker og at hun i denne perioden ba EOS-utvalget om å trekke den tilbake?
Hvilke aktive handlinger gjorde hun selv for å få gjort våre folkevalgte oppmerksomme på disse svært alvorlige og kritikkverdige forholdene?
Selv om jeg i min kommentar ikke tok opp striden rundt den delen av Solberg-utvalgets mandat som Børresen og Thommesen forsøkte å utelate, i strid med kontrollkomiteens anmodninger, vil jeg minne om at det er en viktig del av hele bildet når man skal vurdere de ulike aktørenes opptreden i hele denne saken.
Også det skapte naturligvis sterke reaksjoner på Stortinget.
God sitatskikk handler blant annet om å ikke endre på meningsinnholdet i det andre sier og skriver.
I min kommentar skrev jeg: «Det er mulig det har skjedd andre gale ting også. Hvem vet». Dette karakteriserer Børresen som en påstand om «et konspiratorisk mønster». Men dette er bare en beskrivelse av hva vi risikerer når det er mangel på kontroll og revisjon. Da kan det skje gale ting uten at man oppdager det.
Det refererer til de siste årenes hendelser. Igjen, disse stikkordene: Etterlønn, reiseregninger, pendlerboliger.
Hele hensikten med min kommentar var å forklare og beskrive for Dagsavisens lesere konteksten og bakgrunnen for det politiske klimaet som gjorde seg gjeldende på Stortinget høsten og vinteren 2017 da Riksrevisjonen sensasjonelt nok ble kastet på dør av presidentskap og direktør.
Det taler kanskje for seg selv at Børresen velger å framstille en slik kritisk analyse av hennes opptreden som konspiratorisk.