Ingen hjemme-alene-fest, Hege Ulstein!

Hege Ulstein har en drepende kommentar om meg selv og tidligere stortingspresident Olemic Thommessen i Dagsavisen lørdag 25.9.2021 under overskriften «Alene hjemme-fest på Stortinget».

Overskriften og innledningen med henvisning til «La det swinge» er kanskje humoristisk ment, men temaene hun tar opp er dypt alvorlige. Hun beskylder meg for korrupsjon og lovbrudd, i best fall grov tjenesteforsømmelse.

[ Åpenhet og kontroll kan være utrolig ubehagelig. Men alternativet er mye verre ]

Hun baserer seg på ensidige kilder uten å ta hensyn til om de er tilbakevist eller om andre kan ha andre versjoner.

Tonen i kommentaren er polemisk og insinuerende og hun kontaktet verken meg eller Olemic Thommessen på forhånd. Vær varsom-plakaten kan ikke ha vært veldig langt fremme i hennes bevissthet da dette ble skrevet.

Det er ikke mulig på en utfyllende måte å tilbakevise alle feil og påstander i Ulsteins kommentar i et kort innlegg. Dette dreier seg om store komplekse saker og lange hendelsesforløp med mange involverte. Stortinget har i sitt tilsvar 25.9. påpekt at Riksrevisjonen selv stanset sin revisjon av IT-sikkerheten i desember 2021, mens riksrevisor Foss opprettholder 28.9. sin versjon om at han ble stanset av Stortinget. Jeg deltok i prosessen høsten 2017 og jeg vil gjenta følgende:

• Riksrevisjonen stoppet selv revisjonen av Stortingets IT-sikkerhet i 2017, det fremgår av Riksrevisjonenes eget brev av 7.12. 2017. Hovedbegrunnelsen for det var at den gamle sikkerhetsloven ikke gjaldt for Stortinget. Ny lov skulle vedtas om kort tid. Riksrevisjonen varslet at det ville avvente vedtak om ny sikkerhetslov som var på trappene og komme tilbake når denne var vedtatt.

[ Tone Trøen: Ingen er blitt kastet på gangen. Tvert imot ønsker vi Riksrevisjonen og det viktige oppdraget den har, velkommen inn ]

• En revisjon av IT-sikkerhet kan ikke avsløre mulige feil knyttet til skatteplikt for stortingsboligene, så riksrevisors kopling til saken om pendlerboligene blir forvirrende. En sjekk av f eks at Stortinget innbetaler korrekt skatt er en naturlig del av regnskapsrevisjonen og har ingenting med saken om IT-sikkerhet å gjøre. Stortinget har aldri betvilt at Riksrevisjonen skal foreta ordinær regnskapsrevisjon av Stortinget.

• Riksrevisjonen har i alle år, både før og etter 2017, revidert Stortingets regnskaper og vi får tro at de har gjort det grundig og avdekket det som er å avdekke. Som en del av regnskapsrevisjonen kunne de uten tvil ha gått inn i ordningen med pendlerboliger. Det har de ikke gjort.

• Men saken i 2017 dreide seg om noe annet. Vi diskuterte, og var også uenige om, omfang og innhold i den nye revisjonsformen: etterlevelsesrevisjon. Riksrevisjonen brukte selv første gang begrepet i 2011. I 2013 skriver de at de har igangsatt et prøveprosjekt med etterlevelsesrevisjon. Etterlevelsesrevisjon, i den form de la opp til ved gjennomgangen av IT-sikkerheten, hadde de aldri før foretatt overfor Stortinget. Dette reiste en del prinsipielle spørsmål. Disse spørsmålene er nå tatt videre i Harbergutvalget som gjennomgikk alle Stortingets kontrollfunksjoner. Det nylig opprettede Riksrevisjonsutvalget har i sitt mandat å drøfte av hvem og hvordan Stortingets skal revideres.

I sin kommentar beskriver Ulstein en direktør og en president som tilsynelatende opererer helt på egen hånd. Hun unnlater å nevne at presidenten ikke har fullmakt til å treffe en eneste beslutning alene. Beslutninger kan kun et samlet presidentskap fatte. Direktøren er presidentskapets sekretær. Skulle fem erfarne og oppgående visepresidenter ha latt seg «lure» av presidenten og sekretæren til ulovligheter? Det faller på sin egen usannsynlighet.

[ Vi skal kontrollere at Stortingets administrasjon etterlever lover og regler, og det har vi ikke kunnet gjøre siden 2017 ]

I saken om EOS-utvalget som Ulstein nevner, kan hun heller ikke ha tatt seg bryet med å lese presidentskapets tilsvar til kontrollkomiteens kritikk. Hun nøyer seg med å gjenta poenger fra noen svært tendensiøse kommentarer som sto på trykk da saken verserte i pressen. At presidentskapet svarte ut også dette, har hun sett bort fra.

Ulstein hevder at presidenten og direktøren prøvde å skjule en særskilt melding EOS-utvalget hadde sendt Stortinget om lovhjemmel for fritak av taushetsplikt. Men meldingen var sendt direkte til alle kontrollkomiteens medlemmer på e-post og var ikke mulig å skjule om noen skulle følt for det. I årsmeldingen fra EOS-utvalget, som kom noen uker senere (våren 2015), redegjorde utvalget grundig for den særskilte meldingen og behandlingen av den.

Årsmeldingen ble behandlet i kontrollkomiteen og debattert i stortingssalen. Kontrollkomiteen hadde da ingen særskilte merknader til saken, utover at saksordfører beklaget at det hadde tatt tid med å få på plass lovhjemmelen vedr. taushetsplikt.

At noen to år etter dette, og uten at det hadde skjedd noe mer, så seg tjent med å bringe saken frem igjen og nå med en kritikk helt ute av proporsjoner, gjør ikke påstanden om en mulig dekkoperasjon riktigere. Det er svært kritikkverdig at Ulstein ukritisk viderefører grove usannheter om presidentskapet og administrasjonens behandling.

Det som forundrer meg mest med kommentaren er at Ulstein tydeligvis er overbevist om at sakene hun refererer til, henger sammen og danner et konspiratorisk mønster. Direktør og president prøvde å skjule ting, og de hadde åpenbart ting å skjule er hennes påstand. «Det er mulig det har skjedd andre gale ting også. Hvem vet», spør hun retorisk.

Jeg har vært byråkrat i ulike stillinger i det offentlige i nesten 40 år. Jeg tror alle som kjenner meg vet at jeg er opptatt av å ha orden, følge regler og ha god kvalitet på oppgaveutførelsen. Men jeg har også gjort feil og jeg har gjort gale vurderinger. Men jeg har aldri prøvd å skjule noe eller bevisst omgått regler eller retningslinjer.

Det er mye mer jeg gjerne skulle fortalt og forklart om sakene Ulstein tar opp. Ikke minst byggesaken og Stortingets håndtering av den. Det kan vanskelig gjøres kort og enkelt. For dem som er interessert kan jeg opplyse at jeg tidligere har skrevet om noen av disse problemstillingene i to artikler i tidsskriftet Stat og Styring, hhv. i nr. 4/2018 og nr. 1/2020.