Debatt

Eventyr om narkotikapolitikk

Gi østkanten den rusreformen vi trenger og fortjener.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Oslobenken på Stortinget fylles snart opp med nyvalgte representanter. Fem av dem har tilknytning til Groruddalen, og alle er kvinner. Et godt valgresultat, uavhengig av partisympatier.

De nyvalgte vil arve saker fra forrige periode.

Jeg har en utfordring knyttet til en av sakene: Gi østkanten en rusreform som vi trenger. Og som vi fortjener. La en satsing på ruspolitikk bygge videre på alt det gode forebyggende arbeidet som allerede drives her i Oslo øst.

Vi vet hva som virker, la oss gjøre mer av dét.

Regjeringens rusreform er blitt solgt inn med et vrengebilde av tilstanden i norsk narkotikapolitikk: Ingenting virker. Krise. Norge er versting. 40 års mislykket politikk.

Det er bare straff, ikke hjelp å få. Ungdom blir arrestert i stort antall.

Dette stemmer bare ikke. Dessverre er det veldig få politikere og mediefolk som har turt, villet eller hatt kunnskap til å utfordre denne svartmalingen.

Nå har jeg fulgt de narkotikapolitiske debattene i FN gjennom mange år. Tett. Og så mye kan jeg si, uten at det finnes statistikk for slikt: jeg vil anslå at Norge er blant ti-på-topp av FNs medlemsland når det gjelder å ha en god, bred, balansert og moderat narkotikapolitikk, i tråd med UNGASS-erklæringen fra 2016.

Eventyrhistoriene om at alt er galt i norsk narkotikapolitikk stemmer heller ikke med virkeligheten her på Oslos østkant.

Tallene for narkotikabruk og andre indikatorer på ungdomsproblemer er veldig lave. Egentlig forbausende lave, om man sammenholder dem med det medieskapte bildet av området vårt eller sosio-økonomisk statistikk.

Nå er det heldigvis slik at stortingsflertallet før ferien markerte et mer jordnært virkelighetsbilde da det ble vedtatt en annen tilnærming til rusreform enn det Solberg-regjeringen hadde lagt fram.

Vedtaket åpnet et helt nytt politisk handlingsrom for å lage en rusreform som har røtter i virkeligheten her hos oss. Jeg håper den nye Oslo-benken vet å utbytte denne muligheten.

Fordi vi trenger det. Og fortjener det.

Når østkantungdom kommer godt ut på russtatistikken, skyldes det at et stort knippe av innsatser gjøres hver dag og i samspill. Jeg ser det her i mitt lokalmiljø. Her finnes hundrevis av dedikerte voksne som legger liv og sjel i å utvikle unge, gode medmennesker og hjelpe dem som trenger noe ekstra. Miljøarbeidere, lærere, skoleledere, helsesykepleiere, forebyggende barnevern og politi, natteravner, frivillige ildsjeler osv.

Bygg videre sammen med disse og bygg på det som virker.

Det kunne skrives lange artikler og handlingsplaner om dette. I korte trekk, om det man enkelt kan gjøre, som vil få bonuseffekter på langt flere områder enn bare narkotikaforebygging:

1. Framsnakke alle dem som gjør en daglig innsats for barn og ungdom, som ansatte og som frivillige. Dette er det billigste politikerne kan gjøre. Noen enkle ord, litt oppmerksomhet. De lokale ildsjelene er veldig lettstelte folk: de går på egen maskin fordi de tror på det de gjør og ser at det virker. Men i den offentlige debatten er de helt usynliggjort, for der snakkes det bare om at ingenting virker og alt er dritt på rusfeltet. Særlig på Østkanten.

2. Ansette unge voksne miljøarbeidere på alle skoler. Medarbeidere som er fritatt fra undervisning og kan jobbe bare med miljøtiltak og tillitsbygging i ungdomsmiljøet.

3. Penger til at barnevernet i alle bydeler kan ha flere folk ute på feltarbeid på kvelder og i helger, samtidig som de kan jobbe nært knyttet til skolene.

4. Satsing på natteravner i alle skolekretser – og tilsvarende tiltak som bringer voksne ut mellom husene og blir kjent med oppvekstmiljøet.

5. Hasjavvenningstilbud til ungdom som er i ferd med å vikle seg fast i dopbruk.

6. Utvikle flere alternative reaksjonsformer for ungdom som doper seg, reaksjonsformer som gir støtte til ungdom og deres foresatte. Målet må alltid være å holde unge unna pågripelser og straffeforfølging.

7. Tiltak for å forebygge frafall i videregående skole – som er en stor utfordring på Oslo øst.

8. Deltidsjobber for ungdom, både i det offentlige, i private firmaer og i lokale foreninger.

9. En særskilt politiinnsats mot gjengmiljøer og mot organisert kriminalitet som trekker til seg ungdom på drift. Hvordan dette skal gjøres, er ikke jeg den rette til å foreslå. Men jeg ser at det er helt essensielt å forhindre at kriminelle får «kontroll» over geografiske områder og ungdomsmiljøer.

10. Flere politifolk som bare jobber med tillitsbygging i sine respektive skolekretser, samtidig som man holder levende en debatt om hvordan politiet skal operere i lokalmiljøene for ikke å gjøre mer skade enn nytte i ungdomsgruppene.

11. Oppdatert kunnskap til både foreldre og ungdom om risikoen ved narkotikabruk. Informasjon er et svakt virkemiddel isolert sett, men likevel en viktig del av helheten. Uten kunnskap vil mange falle lett for dop-propagandaen som dominerer på internett.

Mer fra: Debatt