Debatt

La sivilsamfunnet bygge landet

En ny regjering kan med små grep utløse stor innovasjonskraft.

En ny regjering bør utvikle en politikk som lar sivilsamfunnet fortsette å spille en viktig rolle i å skape fellesskap, mening og bedre velferd for oss alle, skriver Ivar Horneland Kristensen i Virke.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Verdien av et sterkt sivilsamfunn er stor, og iblant vanskelig å måle.

Som mennesker finner vi fellesskap som skaper mening i vår egen og andres hverdag. Vi engasjerer oss i de sakene som opptar oss, finner løsninger på dem og kjemper for at de tas i bruk. Når løsningene er profesjonelt drevne tjenester med ansatte, oppstår ideell sektor.

Den er sivilsamfunnets direkte engasjement i velferden. Ikke minst har koronapandemien vist hvor viktig det sivile samfunnet er som beredskap ved kriser. Det er i de ideelle virksomheter det vi kjenner som velferdsstaten ble funnet opp og startet.

Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Den frivillige arbeidsinnsatsen og verdien av tjenestene som ideelle aktører driver med ansatte, på profesjonelt grunnlag, ble for 2018 anslått til 195 milliarder kroner av Statistisk sentralbyrå.

Også den siden av ideell og frivillig sektor som kan måles utgjør altså en enorm verdi for samfunnet vårt. Vi vil oppfordre en ny regjering til å ha et aktivt samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner, og sikre deres uavhengighet.

Her er noen enkle grep som vil gi sivilsamfunnet rom til å vokse og styrke seg videre:

Det er urimelig at frivilligheten må betale moms når næringslivet slipper.

Full momskompensasjon må komme på plass. For å fjerne usikkerhet rundt statusen som ideell aktør og skape et bedre grunnlag for en kunnskapsbasert utvikling av ideell sektor, trengs et eget register for ideelle virksomheter som driver velferdstjenester.

Siden ideelle per definisjon ikke gir avkastning på innskutt kapital, har ideelle aktører større vansker med å få tilgang til investeringskapital. For å styrke utviklingen av nye tjenester bør det opprettes et innovasjonsfond for ideelle aktører.

Velferdstjenesteutvalget beskrev en av de ideelles særlige fortrinn i utvikling av nye tjenester: De «kan ses på som laboratoriefabrikker som tester ut hva som virker og ikke virker». Et innovasjonsfond kan gi samfunnet mer av dette.

De siste årene har det politiske Norge i større grad fått øynene opp for den store samfunnsmessige betydningen ideell sektor har. Granavolden-plattformen var en historisk satsning på ideelle og Stortinget har i brede flertall på tvers av blokkene økt ambisjonene og fattet flere vedtak med mål om at de ideelles andel av ulike velferdstilbud skal vokse. Disse målene, som Ap, Sp og SV har vært med på å vedta, må følges opp i en ny regjeringsplattform og i styringen av de ulike statsforvaltningene og foretakene.

Stortinget har også gjentatte ganger bedt om at de historiske pensjonsforpliktelsene til ideelle aktører som har levert tjenester på vegne av kommuner og fylkeskommuner blir kompensert. Disse forpliktelsene er et resultat av krav myndighetene har stilt tidligere, men er en konkurranseulempe og hemmer de ideelle i møte med rådende anskaffelsespraksis.

Endelig bør en ny regjering gi ideelle aktører større trygghet for å investere i nye bygg.

Vi har fått på plass et regelverk som gjør det mulig å forbeholde anbudskonkurranser for ideelle, men den tillatte løpetiden på tjenestekontraktene er for kort til å finansiere byggene tjenestene skal drives i.

De ideelles livsblod er gode tjenester, men det å eie sine egne bygg er en nødvendig forutsetning for selvstendigheten deres. Under dagens regelverk risikerer de å bli redusert til rene eiendomsbesittere. En andel av investeringsmidlene til formålsbygg som sykehjem og sykehus bør øremerkes ideelle aktører, enten det er Husbanken eller helseforetakene som disponerer dem.

Et sterkt sivilsamfunn, med et rikt foreningsliv og en ideell sektor som har spilt en avgjørende rolle i å etablere mange av de velferdstilbudene vi i dag tar for gitt, er noe av det som har gjort Norge til et av verdens beste land å leve i. En ny regjering bør ikke hvile på disse laurbærene, men utvikle en politikk som lar sivilsamfunnet fortsette å spille en viktig rolle i å skape fellesskap, mening og bedre velferd for oss alle.