Veien fram til gode og trygge tjenester går gjennom å verdsette og satse på de som allerede jobber i tjenestene. Enten de er assistenter, fagarbeidere eller høyskoleutdannede.
En slik satsing vil gjøre det mer attraktivt å søke seg til tjenestene. Fagforbundet har fem råd på veien for den nye regjeringa. Punktene viser hvordan vi får flere og mer kvalifiserte medarbeidere i tjenestene, som kan heve kvaliteten på pleien og redusere antall uønskede hendelser.
[ Hvorfor kan de ikke få være i sin egen boble av barndom og fantasi, bare en liten stund til? ]
1. Styrk kommuneøkonomien
Noen mener det ikke er en direkte sammenheng mellom styrket kommuneøkonomi og mer penger til pleie- og omsorgstjenester. Det kan det kanskje være noe i, men det er uansett kommunene som må bevilge penger til sykehjem og hjemmetjenester.
Det er en sammenheng mellom penger og kvalitet. Høyere kvalitet betyr, uansett hvordan man snur og vender på det, flere kvalifiserte mennesker på jobb. Selvfølgelig skal vi jobbe smartere, men det finnes en grense for hvor mange effektivitetsgevinster som kan tas ut i en bransje der man trenger mer menneskelig kontakt.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MXLCHV2NFNAATHXWQFZUY6A2K4.jpg)
2. Faste og hele stillinger og bedre oppgavedeling
Det er enkelt og greit: Når flere jobber mer, blir det mindre mangel på folk. Fagforbundet har inntrykk av at dette er noe alle er for, men det skorter jo foreløpig mye på handlekraft.
Kompetansen i eldreomsorgen utnyttes dessuten for dårlig. Særlig må det gjøres noe med arbeidsdelinga mellom de store, pasientnære yrkesgruppene sykepleiere, helsefagarbeidere og hjelpepleiere. Fagforbundet har arbeidet mye, blant annet med å lage en omfattende veileder, som kan være til hjelp med å få til bedre oppgavedeling og kompetanseplanlegging. Nå må også myndighetene på banen for å få til dette ordentlig.
[ Karin Andersen: – Jeg tror jeg elsker frihet mye mer enn høyresiden gjør (+) ]
3. Styrking av tiltaka under kompetanseløft 2025
Det er godt dokumentert at det nytter med særlig målretta og ikke så kostbare tiltak som Menn i helse og Jobbvinner. Videre bør de fylkeskommunale ordningene for fagbrev på jobb og offentlig fagskoleutdanning styrkes.
Kompetanseløft 2025 bør også omfatte et nasjonalt kompetanseplanprosjekt og satsing på bedre og mer rasjonell oppgavedeling – slik vi har sett tilløp til blant annet i KS Tørn-prosjekt. Få på plass strategiske kompetanseplaner i alle virksomheter, planer som tar sikte på å utdanne allerede ansatt personell for å fylle framtidas behov, i stedet for å jage etter de som ikke vil jobbe i eldreomsorgen.
4. Bedre statlig koordinering og samhandling
Det må bli bedre koordinering og samhandling mellom fagdepartementene og fagdirektoratene ved rekruttering og kompetanseheving i kommunehelsetjenesten. Kompetanse og rekruttering henger tett sammen. Eksempelvis ligger Bransjeprogrammet for kompetanseheving for pleie og omsorg under Kommunaldepartementet, men overlapper med Kompetanseløft 2025.
Fagforbundet opplever at perspektivene og forståelsen varierer mellom de forskjellige instansene og at det innimellom jobbes parallelt og lite koordinert med disse sakene. Mangel på samhandling og tydelighet, hjelper ikke på handlekraften og evnen til å gjennomføre målrettede og effektive tiltak.
Arbeidet med å få til felles journalløsninger har så langt lykkes dårlig. Fagforbundet ønsker mer nøkterne, praktiske prosjekter som faktisk kan bedre informasjonsflyten mellom tjenester og forvaltningsnivåer. Det må mer realisme, bedre styring og mindre store visjoner til for å realisere denne viktige målsettinga.
[ – Når ingen har bedt om unnskyldning, er det ingenting å tilgi ]
5. Ta frivilligheten på alvor!
Frivillighet er viktig for å heve kvaliteten på tjenestene. Frivillige kan bidra med noe som profesjonelle helsearbeidere ikke kan bidra med. Det nødvendige ekstra, det som gjør at tjenester ikke bare er gode og trygge, men også kan by på nye opplevelser, på selvrealisering og selvutvikling – også for den som er blitt syk og/eller gammel.
Det vi ser er at frivillighet ikke er noen måte å spare penger på. Det er tvert imot slik at frivillighet kan utløse behov for større ressurser. Frivillig innsats må koordineres og legges til rette for. I alle fall om vi skal skape gode og trygge rammevilkår for både frivillige og ansatte.
En rødgrønn visjon for eldreomsorgen!
Hvis vi skal prøve oss på en visjon for framtida må det bli noe sånt: Vi utdanner nok fagfolk, og vi gjør det attraktivt å jobbe i eldreomsorgen. Vi lager arbeidsplasser som mange vil ha, og kan stå i lenge. Arbeidsplasser som er anstendig betalt, som gir muligheter for medvirkning og kompetanseutvikling. Vi sørger for at det i enden av et langt yrkesliv venter en pensjon du kan leve godt av. Dette er det viktigste.
Alt tyder på at vi får en regjering som vil satse på de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Ambisjonene om en tillitsreform tyder også på at man er villig til å lytte til fagorganisasjonene og de ansatte. Fagforbundet har lenge vært tydelige på hva som skal til. Vi forventer at det nye stortingsflertallet og den nye regjeringa lytter og gjør det som må gjøres.