Debatt

Den evige risikoen

Nord-Korea forbereder seg til kjernevåpenkrig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nord-Korea gjennomførte en militærparade 9. september, etterfulgt av to missiltester i løpet av få dager. Henholdsvis en test av en langtrekkende kryssermissil 11. - 12. september og to tester av en kortrekkende ballistisk missil fra et tog 15. september.

Før dette har Pyongyang vært forholdsvis tilbakeholden med hensyn til missiltesting i lang tid. Ser vi derimot tilbake til 2019, i tiden etter det mislykkede Trump-Kim toppmøtet i Hanoi, gjennomførte Nord-Korea en rekke tester av ulike kort- og mellomdistansemissiler.

Hva forteller de siste to års missiltester oss om Nord-Koreas militære kapasitet?

Svaret er nokså innlysende. Missilene bidrar til å forbedre Nord-Koreas evne til å nå mål i sitt nærområdet, både med konvensjonelle og kjernefysiske våpen. Det er også iøynefallende at regimet har testet et bredt spekter av ulike systemer egnet til ulike formål. Dette gir Pyongyang større fleksibilitet og valgmulighet i en eventuell konfliktsituasjon. Hensikten er å gi regimet troverdige alternativer til å kunne respondere på et bredere speket av konfliktsituasjoner.

Pyongyang har på ingen måte forsøkt å holde denne satsingen skjult fra omverdenen. I en tale tidligere i år understreket Kim Jong-un at Nord-Korea utviklet nye taktiske kjernevåpen og missiler, som var egnet til taktisk og operasjonell bruk i krig.

Hva regimet mener med taktiske kjernevåpen er ikke gitt, men denne benevningen benyttes som regel for å beskrive kjernevåpen med «mindre» sprengkraft, høy presisjon og kortere rekkevidde. Slike våpen har ofte til formål å ramme mål på slagmarken. Ikke store urbane områder eller strategiske militærinstallasjoner, som er det som vanligvis assosieres med kjernevåpenkrig.

Disse testene har ikke generert den samme spalteplassen som testene av de interkontinentale ballistiske missilene i 2016 og 2017. En medvirkende årsak til dette er nok at den nye amerikanske administrasjonen har en mer avmålt tilnærming til nordkoreanske provokasjoner – noe som skaper mindre overskrifter. En annen årsak er at disse missilene ikke kan nå vestlige land, eller mer presist USA. Til tross for dette forteller missiltestene oss noe vesentlig om Nord-Koreas fremtidige kjernevåpenstrategi. Pyongyang forsøker, etter de fleste solemerker, å utvikle en fleksibel og taktisk kjernevåpenkapasitet.

Kim Jong-un har ikke lengre et like stort behov for å test interkontinentale ballistiske missiler kapable til å bære kjernevåpen til det amerikanske fastland. Hovedårsaken er at Nord-Korea allerede har demonstrert at de trolig besitter denne kapasiteten. Det bør likevel nevnes at det kan sås tvil om missilenes reliabilitet. Det er allikevel forholdsvis ukontroversielt å påstå at Nord-Koreas kjernevåpen har en avskrekkende effekt på amerikanske beslutningstakere. USA vil alltid måtte forholde seg til risikoen for en mulig kjernevåpenrespons mot amerikansk territorium, ved en eventuell konflikt med Pyongyang.

Det som også er iøynefallende i dette scenariet er at IAEA nylig rapporterte at Nord-Korea trolig har gjenopptatt produksjonen av plutonium ved Yongbyon-anlegget. Det er nemlig ikke tilstrekkelig for Nord-Korea kun å utvikle nye missiler. De trenger også å utvikle flere kjernevåpenstridshoder til de nye missilene. Hva en eventuell gjenåpning Yongbyon-anlegget betyr for Nord-Koreas produksjon av nye kjernevåpenstridshoder er naturlig nok ikke sikkert, men det tyder på at Nord-Korea forsøker å øke sin produksjon av fissilt materiale egnet til atomstridshoder.

Samlet tyder dette på at Nord-Korea utvikler et kjernevåpen arsenal egnet til å eskalere enhver konflikt til en atomkrig. Dette er ikke en ukjent strategi for en atomvåpenstat som har fiender som er større og har mer avanserte kapasiteter. Pakistan har en tilsvarende tilnærming, nemlig å bruke taktiske kjernevåpen på slagmarken tidlig i en konvensjonell konflikt med India.

Pyongyang forbereder seg med andre ord på å utkjempe en kjernevåpenkrig mot USA og deres allierte i regionen. Strategien vil trolig innebære tidlig bruk av taktiske kjernevåpen mot amerikanske, eller amerikansk-allierte styrker, i Nord-Koreas nærområdet. Ved å holde kjernevåpen kapable til å nå fastlands-USA i bakhånd, håper Pyongyang å kunne avskrekke amerikanerne fra å eskalere konflikten videre. I dette scenariet vil amerikanerne trekke seg tilbake, i frykt for at en atomvåpenkrig vil bli utkjempet delvis på amerikansk territoriet.

Kombinasjonen av å kunne ramme taktiske mål i nærområdet, samt evnen til også å kunne nå USA med kjernevåpen, utgjør Nord-Koreas avskrekkende kjernevåpenkapasitet. Formålet er, i likhet med alle kjernevåpenstrategier, først og fremst å avskrekke konflikt. Skulle dette derimot feile, utvikler Nord-Korea nå et kjernevåpen arsenal egnet til å eskalere enhver konflikt til en kjernevåpenkrig. På denne måten forsøker de å viske ut skillet mellom konvensjonell- og nukleærkonflikt, gjennom å true med å gjøre enhver konflikt til en kjernevåpenkonflikt.




Mer fra: Debatt