Debatt

Folk vil ha mer jernbane

Vi bidrar gjerne til å vurdere muligheter for en høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm.

Å bygge ut mer jernbane vil bidra til å løse mobilitets- og klimautfordringene spesielt mellom de store byene, skriver Gorm Frimannslund.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I en undersøkelse Kantar har gjort for Bane NOR svarer 70 prosent at de vil det skal bygges mer jernbane i Norge. De svarer også at hvis det var mulig, ville de foretrukket å reise med høyhastighetstog fremfor fly, for å redusere klimagassutslippene.

Transportsektoren står for 30 prosent av klimagassutslippene.

Jernbanens utslipp er på kun 0,3 prosent og den klart mest klimavennlige transportformen som setter minst spor. Å bygge ut mer jernbane vil bidra til å løse mobilitets- og klimautfordringene spesielt mellom de store byene. Det satses allerede mye på jernbane.

Et spørsmål er om vi kan bygge ut mer, og om det er vilje til å vurdere alternative måter å organisere og finansiere dette på?

Bane NORs prioritering i våre innspill til ny NTP 2022–2033 var for det første å ta vare på dagens jernbane, ferdigstille igangsatte prosjekter og deretter prioritere nye prosjekter. Det står jeg selvsagt ved. Et godt togtilbud er avhengig av en punktlig jernbane.

Derfor er vedlikehold og fornyelse grunnleggende viktig.

Jeg opplever imidlertid stor interesse for utbygging av jernbanen i Norge, og til Sverige, og ønsker om alternative måter å organisere og finansiere dette for å få bygd ut mer jernbane. Initiativ til utbygging av høyhastighetsbaner mellom Oslo og Stockholm og Oslo og Gøteborg er spennende eksempler på dette.

Vy kjører tog kommersielt på disse strekningene i dag, men toget tar lengre tid enn bil og fly og taper derfor i konkurransen. Skal jernbanen bli konkurransedyktig og jernbanens klimafortrinn realiseres, må jernbanen bygges for høyere hastigheter og istedenfor motorvei som Naturvernforbundet har poengtert.

Strekningen Oslo–Stockholm har i ulike utredninger vist seg å ha stort kundepotensiale både for person- og godstrafikk i forhold til i dag, dersom reisetiden reduseres. Det var om lag 1 millioner flyreiser mellom de to byene før koronapandemien (Avinor 2019).

Skal toget konkurrere mot bil og fly mellom Oslo og Stockholm må reisetiden ned.

Dette er en strekning som absolutt bør bygges ut for høyhastighetstog. En halvering av reisetiden vil kunne gjøre at så mye som 60 prosent av dagens flypassasjerer går over til tog. Det vil i så fall bety at togstrekningen Oslo–Stockholm vil være økonomisk lønnsom, i tillegg til å ha en positiv klimaeffekt. En høyhastighetsbane her vil også avlaste Kongsvingerbanen, der det er store utfordringer med å få frem gods på bane tidsnok.

Samferdselsdepartementet skal nå gjennomføre en mulighetsstudie av jernbaneforbindelsen Oslo–Stockholm i samarbeid med svenske myndigheter. Departementet har også bedt Bane NOR og Jernbanedirektoratet å følge med på utviklingen av høyhastighetskonsepter i Europa.

Dette er spennende, og det gjør vi gjerne.

Vi bidrar også gjerne til å vurdere muligheter for en høyhastighetsbane mellom Oslo og Stockholm, og hvordan et slikt prosjekt kan organiseres og finansieres for å bli realisert. Her kan vi også hente inspirasjon fra Europa. Der finansieres gjerne utbygging av jernbanen med 1/3 grønne obligasjoner, 1/3 EU-finansiering og 1/3 statlig finansiering, og den typen modeller.

Er det vilje til å se på alternativer til dagens organisering og finansiering, kan det øke muligheten for å realisere noen av disse initiativene, som en høyhastighetsbane mellom Stockholm og Oslo. Det er imidlertid en politisk beslutning.