Debatt

Stopp hjemmevolden mot eldre

Bak gardinene utsettes hjemmeboende eldre for psykisk og fysisk vold. Nå må alle mobiliseres til å se eldre som er i fare og slå alarm.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Satt på spissen er vi på vei mot en situasjon der eldre kan bli stadig mer utsatt for vold. For myndighetene vil at eldre skal bo hjemme lenger. Og hjemmet er et utrygt sted for mange.

«Har vi et eldrevern i Norge?»

Spørsmålet kom fra en innringer til Eldreombudet. Han fryktet at den hjemmeboende faren snart kunne bli utsatt for vold fra et familiemedlem. Vi rådet sønnen til å be politiet om hjelp.

Ingen bør bli overrasket over at spørsmålet kommer. Barnevernet er godt kjent. Et eget eldrevern finnes ikke.

Når det er sannsynlig at noen står i fare for å bli mishandlet i en nær relasjon, har vi alle en lovfestet plikt til å avverge det – for eksempel ved å kontakte politiet. Men plikten er ukjent for svært mange.

Den avtroppende regjeringens ferske handlingsplan mot vold i nære relasjoner har få tiltak for sårbare eldre.

Det er sterkt beklagelig. Det er et skrikende behov for å styrke vernet av eldre.

Alle kommuner må systematisk forebygge og avdekke vold og overgrep mot eldre. Staten må stille opp med verktøy og penger som setter fart på det lokale arbeidet. Nasjonalt finnes hjelpetelefonen «Vern for eldre» og nettsteder om temaet. Det må langt mer innsats og større ressurser til.

Alt helsepersonell og alle innbyggere må bevisstgjøres om sin plikt til å melde ifra.

Med alderen trenger vi som regel mer hjelp – og da øker faren for at vi blir utsatt for vold og overgrep: Risikoen stiger når man må slippe noen inn i sin personlige sfære. Det har også Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet advart om.

Vold mot eldre på sykehjem har heldigvis fått økt oppmerksomhet. Det er på høy tid å stoppe volden, overgrepene og forsømmelsene som rammer beboere på sykehjem.

Men vi kan ikke stanse der. For de fleste eldre bor ikke på sykehjem, de bor hjemme hos seg selv.

Mellom 6,8 og 9,2 prosent av hjemmeboende har blitt utsatt for vold og overgrep etter at de fylte 65 år. Det går fram av en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

I rene tall dreier det seg om mellom 56.000 og 75.000 ofre – eller en folkemengde som nærmer seg innbyggertallet i Tromsø.

Tallene gir grunn til stor bekymring. De tyder på at vold og overgrep mot hjemmeboende eldre er et folkehelseproblem.

Som oftest er gjerningspersonen en som står offeret nær. Den som utøver volden, kan være en som også gir den eldre hjelp i hverdagen. Da settes offeret i en uhyre sårbar situasjon. Derfor trengs det faglig sterke hjemmetjenester og samarbeid mellom ulike aktører for å forebygge og avdekke hjemmevolden.

Drosjesjåføren, hjemmehjelpen, fastlegen, ergoterapeuten, besøksvennen og naboen har noe til felles: Hver av dem kan oppdage tegn på at en eldre person er utsatt for noe vondt.

Spørsmålet er om de forstår hva de ser og gjør noe med det.

Det er et lyspunkt at ti kommuner og to Oslo-bydeler har prøvd ut systemet TryggEst i statlig regi. Dette systemet skal senke terskelen for at det blir meldt ifra om vold og overgrep mot sårbare personer over 18 år. En rekke saker om vold og overgrep har kommet fram.

Statistikken over hva som gjør personene i TryggEst-sakene sårbare, tegner et tankevekkende bilde:

Det å være en «sårbar eldre kvinne» er den klart vanligste formen for sårbarhet. Blant de fem typene av sårbarhet som forekommer oftest i sakene, finner vi også «sårbar eldre mann» og «kvinne med demens».

Pionerarbeid i enkeltkommuner er bra, men utilstrekkelig. Det er urovekkende at denne ekstra innsatsen bare kommer en liten andel av innbyggerne i landet til gode.

Ifølge handlingsplanen mot vold i nære relasjoner, som nylig er lagt fram, skal TryggEst utvides til «flere kommuner». Det er for tynt og uforpliktende.

Alle eldre må kunne stole på at kommunen gjør alt for å gi dem en trygg hverdag. De nasjonale myndighetene må presse på slik at alle kommuner setter i verk systematisk arbeid mot vold og overgrep.

Det skorter på bevissthet og kunnskap. Handlingsplanen slår fast at «det mangler kunnskap om avvergeplikten, både i tjenesteapparatet og i den generelle befolkningen».

Det er et svært alvorlig funn som må følges opp med kraftige tiltak.

Har de ansatte i helse- og omsorgstjenestene tid til en god samtale når de er hjemme hos folk, er sjansen større for å oppdage at noe ikke er som det skal. Dermed er også penger til god bemanning i tjenestene vesentlig i kampen mot vold og overgrep.

Det er et stort behov for mer forskning om hvordan vold, overgrep og forsømmelser rammer hjemmeboende eldre. Ikke minst trengs det mer kunnskap om hverdagen til de mest sårbare.

Men noe vet vi. Når eldre utsettes for vold, dreier det seg ofte om psykisk vold.

Ifølge politiet handler det gjerne om trusler, der målet er å skaffe penger. Psykiske overgrep er også det flest hjemmeboende oppgir i studien fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Deretter kommer fysisk vold, seksuelle overgrep og økonomiske overgrep.

Altså er det ikke bare blåmerkene du skal se etter.

Merker du at den eldre slektningen din er redd, urolig og drikker mer alkohol enn før? Det kan være tegn på vold eller overgrep. Er den eldre naboen din aldri utendørs lenger? Du kan ikke utelukke at han er utsatt for en form for overgrep.

Bry deg og meld ifra til hjelpeapparatet hvis det du finner ut, gjør deg bekymret.

Politiet gir klar beskjed på sine nettsider: «Kontakt politiet om du kjenner til eller mistenker at eldre blir mishandlet.» De slår fast at dersom du kjenner til eldre som blir utsatt for vold, har du alltid plikt til å melde ifra til rette myndighet – som regel til politiet.

Vi kan aldri lene oss på at den som selv blir utsatt for vold eller overgrep, skal si ifra.

Derfor må vi alle være våkne og slå alarm. Og myndighetene må ta ansvaret for å stoppe volden i hjemmet.

Mer fra: Debatt