Debatt

Fleksibilitet, ikke felles løsninger

Venstresiden kommer ikke unna at familier er forskjellige.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) svarer på kritikk fra forfatter og journalist Linn Stalsberg.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg vil gi honnør til alle de kvinnene som har kjempet frem ordninger dagens kvinner nyter godt av. I sin kritikk av mitt innlegg trekker Stalsberg frem ordninger som det er bred politisk enighet om at vi trenger.

Her har KrF også vært en pådriver.

Det var en KrF-statsråd som fikk folketrygdloven gjennom i Stortinget i 1967. Jeg er helt enig med Stalsberg i at universelle ordninger er viktig. Vi skal ha et sikkerhetsnett.

Det er derfor ikke slik som Stalsberg prøver å tegne et bilde av, at KrF har et mål om å «krympe velferdsstaten og styrke markedskreftene på alle områder». Vi ønsker det motsatte, nemlig at staten skal legge til rette for at familier kan gi barna sine en god og trygg oppvekst.

Og det tror jeg også at Stalsberg vet.

KrF har også de siste årene sørget for styrking av for eksempel permisjonsordningen for familier som har behov for det, gjennom å utvide tvillingforeldre og foreldre til premature barn.

En annen viktig universell ordning som vi har styrket, men som Stalsbergs venstreside lot støve ned i åtte år, er barnetrygden. KrF har i flere omganger fått økt barnetrygden og den er nå på 8200 kroner mer i året for de minste barna. Dette vet vi er et målrettet tiltak for å motvirke barnefattigdom, og er en generell styrking av familiens økonomi.

KrF vil fortsette opptrappingen av barnetrygden for alle barn.

Vi har også økt engangsstønaden til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger betydelig. Nå er den på i overkant av 90.000 kroner. Denne ville Arbeiderpartiet kutte. Vi har også innført fritidskortet. Et kort som skal bidra til at alle barn skal få delta på fritidsaktiviteter, det vet vi bidrar til å utjevne forskjeller. Dette er for øvrig også en ordning som Arbeiderpartiet vil fjerne om de kommer til makten.

Flere partier på venstresiden tar til orde for enda en løsning som skal passe for alle familier: sekstimersdagen. For det første er dette en lite bærekraftig ordning som jeg tviler på at de vil få gjennomslag for. Det viser også at de ikke skjønner hva valgfrihet er. KrF vil at familier skal få valgfrihet til å velge ordningen som passer for sin familie, ikke bli presset inn i en ny «one size fits all»-løsning.

Stalsberg mener jeg snakker om en vag udefinert venstreside som «shamer» foreldre.

Hvis hun vil vite hvem dette er snakk om kan hun for eksempel sjekke Anette Trettebergstuens uttalelser om at barn har best av å gå i barnehagen. Eller Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam som sammen med en annen Ap-politiker Mari Morken skriver i denne avisen at «Kontantstøtten holder barn hjemme fra barnehagen som er en en unik leke- og læringsarena for barn».

Hva sier dette om foreldre som velger å være hjemme med barna til de er to år, slik kontantstøtten legger til rette for? At de ikke er gode nok til å ta seg av barna sine? I innlegget mener de at videre at «kvinner holdes hjemme» med denne ordningen. Kvinner, som menn, kan ta valg for egne liv og holdes ikke hjemme av en velferdsordning. De ønsker den tiden med barnet sitt.

For denne generasjons mødre og fedre handler likestilling blant annet om at arbeidslivet må tilpasses familielivet og ikke omvendt. I likhet med at de fleste kvinner ønsker en karriere kombinert med familieliv, ønsker stadig flere menn å ikke bare være på jobb – men også få oppleve barnets første steg og første dag i barnehagen. Det er det vi må legge til rette for.

Vi oppfordrer venstresiden til å sette seg inn i dagens familie- og likestillingsutfordringer, ikke dvele i fortidens kamper.

Mer fra: Debatt