Dagsavisens kommentator Hege Ulstein har kastet seg på en såkalt avsløring fra Dagens Næringsliv om at 128 godt voksne personer fra alle samfunnslag og fra et bredt politisk spekter «snakker sammen». Det som visstnok er «spikeren i kista» for oss alle er en ytring fremmet av en av hennes tidligere pressekolleger. Vedkommende spurte nemlig dette spørsmålet i samtaleforumet: - Noen som vet noe om Espen Barth Eide? For ordens skyld, så svarte jeg aldri på dette spørsmålet, nettopp fordi jeg ikke visste noe om denne Ap-politikeren.
Les Hege Ulsteins kommentar: Milliardærer som menger seg med ytre høyre for å påvirke norsk politikk. Har vi ikke hørt om dette før?
Fakta og dritt
Jeg har kjent journalister i hele mitt liv og har ikke telling på hvor mange ganger journalister fra ytre høyre til ytre venstre har ringt meg og spurt samme spørsmål. - Vet du noe? At Ulstein vrir og vrenger det til at jeg eller andre driver med «drittpakker» mot politikere er underlig. Fakta er ikke drittpakker, og våre politikere må og skal tåle å bli endevendt. Skal Ulsteins resonnementer legges til grunn, innebærer det at alt hun og hennes kollegaer i Dagsavisen driver med er «dritt- og skittpakker». Dagsavisen driver selvfølgelig med journalistikk, men det er det også mange andre som gjør. Altså, å bruke journalistiske metoder som å stille spørsmål for å finne fakta.
Påstand 1:
Skrivemåten Ulstein velger innebærer at de fleste som leste hennes kommentar tror at jeg «manipulerer politiske prosesser». Dette har jeg gjort ved å kjøpe 337 eksemplarer av Jan Bøhlers bok Østkantfolk for å gi bøkene videre til politikere. VG og flere andre medier omtalte dette 27. oktober i fjor. Selvfølgelig har dette ingenting med manipulering av politikere å gjøre, og jeg kan nå avsløre at jeg har kjøpt flere bøker. Denne gangen 500 eksemplarer av kulturminister Abid Rajas bok «Min skyld» som vil bli sendt til alle landets videregående skoler. Føler ikke en snev av at dette handler om å manipulere lærere eller skoleelever heller.
[ Solberg om riking-nettverk: – Ikke et pent syn ]
Påstand 2:
Hege Ulstein driver en særlig stygg form for brunbeising i sin kommentar. Hun skriver at jeg menger meg med ytre høyre for å påvirke politikken. Hvordan er det å kjøpe bøker fra en Senterpartiforfatter og en Venstreforfatter kan utlegges som om at jeg menger meg med nynazister og annet pakk er og forblir uforståelig. For ordens skyld har jeg også gitt 100.000 kroner til Venstre og Senterpartiet i valgkampbidrag. Jeg har tykk hud, men et sted går grensen for meg også. I hele mitt liv har jeg vært samfunnsengasjert og står solid i den verdikonservative politikken. Så, Hege Ulstein du har tråkket over en grense jeg hverken kan tåle eller akseptere.
Det triste
Ulstein runder av sitt groteske angrep med følgende: - Det er bra at ting som ikke tåler dagens lys, dras ut av mørket. Jeg velger å omskrive hennes sitat: - Det er trist at journalister manipulerer fakta, og drar dritten de selv har skapt ut i lyset. Burde det vært straffbart?
[ Heller ikke på «hjemmebane», i et fylke der Sp er største parti, skulle partiet få en triumfferd ]