«Sjekk de elleville grenseprisene», lød forsiden av VG 31. juli, og viste nordmenn hva de kunne spare på handlekurven hvis de dro til Sverige.
Heldigvis åpnes grensene nå gradvis opp. Det betyr samtidig at kjøpmennene på svensk side av grensen står klare med bugnende hyller og lave priser. At folk vil reise over grensen for å gjøre gode kjøp, skjønner vi godt.
For det er eventyrlige priser, nettopp for å trekke reiseklare nordmenn til Sverige.
[ Problemet med usynlige hender er at de aldri plukker opp regningen ]
Men det virkelig elleville i denne historien er at dette er konsekvensen av en villet politikk fra de fleste politiske partiene. Stortinget har i år etter år vedtatt skyhøye og økende avgifter på mineralvann, søtsaker, alkohol og tobakk og i realiteten oppfordret nordmenn til å handle dagligvarer på den andre siden av grensen.
Dominoeffekten fra grensehandelen er dramatisk
Når over 45 prosent av Norges befolkning bor en enkel kjøretur fra Sverige er det en veldig stor andel nordmenn som enkelt kan ignorere den norske avgiftspolitikken og handle i Sverige. SSBs undersøkelser viser at alkohol, tobakk, brus og godteri utgjorde over 50 prosent av grensehandelen i 2019.
[ Venstre: – Vi kan ikke fortsette med det gamle oljeskatte-systemet som subsidierer oljebransjen ]
Dagligvarer ligger på 34 prosent, så når nordmennene handler alkohol og tobakk tar de med seg dagligvarer i samme slengen. Avgiftspolitikken er utvilsomt driveren for nordmenns storhandling i Storlien, Strømstad, Töcksfors og Charlottenberg.
For noen år siden var grensehandel et supplement til den vanlige dagligvarehandelen. For en voksende gruppe er grensehandel nå en hovedkanal for dagligvarekjøp. De siste ti årene har grensehandelen fordoblet seg, og lå ifølge SSB på 16 milliarder i 2019. Skal vi tro svenske tall om norsk grensehandel utgjorde den 28 milliarder svenske kroner i 2019, skapte 7000 arbeidsplasser, og ga 6,5 milliarder avgiftskroner til den svenske statskassen.
Avgiftspolitikken får ikke bare konsekvenser for norske produsenter av de avgiftsbelagte varene, men også for meierier, slakterier, snacksprodusenter og andre dagligvareprodusenter som mister omsetning til grensehandelen. Dominoeffekten fra grensehandelen er dramatisk; 53 prosent av bedriftene i matindustrien opplyste til NHO i vår at de forventer å miste markedsandeler til grensehandel når grensene gjenåpnes.
I tillegg kommer arbeidsplasser i dagligvarehandel, grossistvirksomhet, logistikk og tjenesteyting.
[ Une Bastholm: – Jeg føler at jeg er blant spydspissene for en hel bevegelse (+) ]
Salgstallene fra norsk dagligvarehandel og produsenter fra perioden med stengte grenser er eventyrlige og viser hva vi vil gå glipp av når alt blir normalt igjen. Omsetningen i dagligvarehandelen vokste med 30 milliarder kroner i 2020, mens 40 prosent av bedriftene i matindustrien har opplevd økt produksjon og omsetning siden grensen ble stengt i fjor. Analysebyrået NielsenIQ har dokumentert en omsetningsvekst på flere titalls prosent for produkter som kjøttvarer, kylling, ost, snus og sigaretter i Norge 2020. Vinmonopolet hadde en salgsvekst på 40 prosent i 2020.
Dette handler om mye mer enn nordmenns tilgang til billig snus, brus, alkohol og sjokolade
Det siste årene har det kommet viktige avgiftskutt på flere varekategorier gjennom regjeringens budsjettforlik med Frp. Både politiske motstandere og enkelte aviskommentatorer har en tendens til å latterliggjøre disse kuttene som useriøs politikk.
[ Etter et halvt år, kom en dame bort til Prableen og sa det var synd hun hadde overlevd (+) ]
Men dette handler om mye mer enn nordmenns tilgang til billig snus, brus, alkohol og sjokolade. Det handler til syvende og sist om arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. NHO har regnet seg fram til at svensk avgiftsnivå vil gi 7800 nye arbeidsplasser i matindustri og dagligvarehandel.
Jobbskaping står høyt oppe på listen over partienes valgkampsaker. Heldigvis. Selv om ledighetspilene nå peker i riktig retning, trenger vi både å bevare og skape flere arbeidsplasser.
Politikere: vi har 40.000 arbeidsplasser i matindustrien: dette kan øke med flere tusen hvis grensehandelen reverseres.