Debatt

Den «triste og brutale» sannheten

Jeg kommer ikke til å slutte å «ødelegge» innvandringsdebatten med faktaopplysninger.

Innvandringsrelaterte temaer blir stadig oftere dysset ned og tiet i hjel fordi et flertall blant politikere og presse synes debatten er ubehagelig, skriver Jon Helgheim.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I forrige uke fikk jeg spørsmål fra Dagsavisen knyttet til barn i fattige familier og hva FrP ville gjøre med dette. For å sette inn de rette tiltakene mener jeg det er viktig å være klar over hvor problemet er og hva det kommer av.

Her har vi mye god informasjon fra SSB og jeg åpnet derfor med å fortelle hvor problemet er størst.

SSBs tall viser nemlig at all vekst i barnefattigdom skjer blant innvandrere.

De siste fem årene har antallet norske barn i vedvarende lavinntekt ligget stabilt, og fra 2018 til 2019 i denne gruppen ned med 200 personer, mens antallet økte med 4 200 blant barn med innvandrerbakgrunn samme år.

Dette er intet annet en ren faktaopplysning, men sjefsredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, kastet seg over tastaturet i ren forferdelse over at noen kunne finne på å opplyse allmennheten om dette.

«Trist og Brutalt» var Lysholms dom over svaret jeg ga på spørsmålet fra hans egne journalister.

Det er nesten så jeg måtte gni meg i øynene. Har vi virkelig kommet dit at det har blitt «trist og brutalt» å komme med viktige faktaopplysninger i en debatt?

Synes heller Dagsavisens sjefsredaktør at jeg burde ha latet som at økende fattigdom ikke er et innvandringsrelatert problem?

Jeg kan ha forståelse for at det kan føles ubehagelig at jeg ødelegger «idyllen» med fakta. Men at dette kommer fra en sjefsredaktør er ganske oppsiktsvekkende.

Slike irrasjonelle reaksjoner på faktaopplysninger er vanlig blant ytterste venstre. Helst blant de som aktivt har isolert seg fra enhver faktabasert debatt om innvandring. Lysholm legger seg her på linje med de aller mest destruktive kreftene hos Twitter-venstre.

Dessverre representerer dette en ny urovekkende trend, der opplyst debatt må vike for ren aktivisme. Innvandringsrelaterte temaer blir stadig oftere dysset ned og tiet i hjel fordi et flertall blant politikere og presse synes debatten er ubehagelig.

Under Arendalsuka med over 1000 arrangementer og debatter, var det ikke en eneste debatt som handlet om innvandring og integrering.

De andre partiene sier konsekvent nei til å møte FrP til debatt om temaet.

Det har blitt helt vanlig at eksperter og kommentatorer lyver om at grensene til Europa praktisk talt er stengt, selv om det etter asylkrisa har kommet langt flere asylsøker enn det som var vanlig før 2015.

Jeg kommer ikke til å slutte å «ødelegge» innvandringsdebatten med faktaopplysninger, uansett hvor ubehagelig det føles for Lysholm og hans likesinnede.

Uten å vite hva som er problemet eller hvor problemet er, så klarer vi heller ikke å gjøre noe med det. Når faktaopplysninger blir betent å bruke, er det fare på ferde. Derfor sier jeg ja til en faktabasert debatt, og nei til kunnskapsløs aktivisme.