Debatt

Barnehager må bort fra børsen

Det trengs styrke for å stå opp mot velferdsprofitørene.

Enten bløffer Melby når hun påstår Venstre ikke tillater hva som helst av profitt, eller så bør hun tydelig markere støtte til forslagene som kom fra barnehageutvalget, skriver Seher Aydar, 2. kandidat Rødt Oslo.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Guri Melby, sittende kunnskapsminister og partileder i Venstre, driver valgkamp med å dekke til hva Venstre faktisk står for. I en debatt hos Private barnehagers Landsforbund (PBL) sa Melby tidligere i år:

«Det er ingen av oss som går til valg på å tillate hva som helst av profitt i velferden»

Dette sier hun til tross for at Venstre har tillatt hva som helst av profitt i velferden de siste åtte årene, og lenge før det også. Verken i eller utenfor regjering har Venstre levert et eneste forslag som vil begrense profitt i velferden.

Vi har faktisk barnehager på børs nå. Det må ta slutt.

Tvert imot, så har for eksempel Melby selv, som byråd i Oslo i 2015, vært med på å innføre forbud mot nye kommunale barnehager. I tillegg var Melbys Venstre med på å selge ti av Oslo kommunes barnehager og å konkurranseutsette tre av dem våren 2015. Venstre har hele tiden tillatt hva som helst av profitt, selv om fagforeninger og ansatte gang på gang har ropt ut på vegne av barna.

Kommunale velferdskroner og driftstilskudd til barnehager, burde gå til barna i barnehagen. Det er nesten ikke til å tro at dette fortsatt debatteres. Det burde være helt selvsagt at man ikke skal kunne hente milliarder ut av velferden.

Hvor mye er egentlig «hva som helst» for Melby?

Hva mener Venstre er akseptabel profitt?

Og kjenner Melby i det hele tatt til at de små ideelle private barnehagene som både Venstre og Rødt er for, omtrent er forsvunnet fordi store kommersielle barnehagebaroner har kjøpt dem opp? Vi har faktisk barnehager på børs nå. Det må ta slutt.

Det har gått tre år siden Høyres Jan Tore Sanner innrømmet at barnehageloven var utdatert. Det gjorde han fordi en rapport regjeringa og Sanner selv hadde bestilt viste at «markedet for private barnehager fungerer så dårlig at dette er til fordel for de største aktørene». Til tross for denne erkjennelsen har regjeringa ikke gjort noe med regelverket. Det er synd, fordi kommersielle barnehager har hentet ut mange millioner på den tiden.

Og aller mest synd er det fordi taperne i dette, det er barna.

Regjeringa danser etter de kommersielle aktørenes pipe.

Det er ikke lenger bare drift som gir profitt på velferd. Selve barnehagebygget, selv om det skulle stå på en tomt kommunen ga bort gratis, er nå en del av profittplanen til store kommersielle aktører. Adolfsen-brødrene og eierne av Gnist-barnehagene har solgt barnehageeiendom til oppkjøpsfond i Australia og Sverige og tjent milliarder.

Også det regjeringsoppnevnte barnehageutvalget, kalt Storberget-utvalget, har sagt klart ifra om utviklinga i sektoren:

«Når inntjeninga i førti prosent av de private barnehagene er så stor at det kan kalles superprofitt, da bør alle som er interessert i fornuftig bruk av offentlige midler reagere».

Det er dokumentert over enhver tvil at det er store penger å tjene som kommersiell barnehageeier.

Enten bløffer Melby når hun påstår Venstre ikke tillater hva som helst av profitt, eller så bør hun tydelig markere støtte til forslagene som kom fra barnehageutvalget. Ett av forslagene fra utvalget er å gjøre alle barnehager til selvstendige rettssubjekt.

Det vil gjøre at man får bedre innsyn i og kontroll over de store pengesummene som flyter rundt i de kommersielle barnehagekonsernene. Istedenfor å gå inn for det forslaget, som regjeringen selv også sendte ut på høring i 2019, valgte regjeringen å heller skrote forslaget. Hva er det som har forandret seg på to år? Ikke så mye, kanskje med unntak av at de kommersielle barnehageeierne og deres lobbyorganisasjon, PBL, i mellomtiden har uttalt at de er negative til forslaget.

Når det kommer til profittfri velferd har regjeringa utvist det motsatte av handlekraft. Hver gang de har sendt ut forslag til endringer har tiltak bare blitt slappere og slappere. Det viser at regjeringa danser etter de kommersielle aktørenes pipe og vanner ut tiltakene som begrenser velferdsprofitørene.

Vi trenger en politikk for profittfri velferd, regjeringa går i motsatt retning. Et sterkt Rødt vil sikre at et nytt flertall leverer på dette etter valget, slik vi har gjort i flere storbyer de seneste årene. Ikke en eneste ny kommersiell barnehage har fått tilskudd i Oslo etter at Rødt tok plass rundt forhandlingsbordet høsten 2015.

Det trengs styrke for å stå opp mot velferdsprofitørene.

Vedtaket om å forby flere kommunale barnehager, som Melby var med på i byråd i Oslo, fikk Rødt fjernet og endret til at vi ikke vil tillate nye kommersielle barnehager. Det var ingen juridiske betenkeligheter eller ramaskrik om at «mangfoldet» forsvinner når de borgerlige vennene Frp, KrF, V og Høyre satsa fullt på velferdsprofitører i Oslo. Det kom først når de kommersielle aktørenes mulighet til å hente ut penger fra velferden ble truet.

Rødt vil ha både kommunale og private ideelle barnehager, og utfordringen til Venstre og Melby er følgende:

Hva har Melby og Venstre gjort for å stanse profitt i velferden?

Det trengs styrke for å stå opp mot velferdsprofitørene. Et rekordvalg for Rødt vil være den beste garantien for ikke bare en ny regjering men også en ny retning etter valget. Rødt mener et nytt flertall også må gå et skritt lenger, og gjøre lovendringer som sikrer en reelt profittfri barnehagesektor.