Nå er det stortingsvalg, og din stemmeseddel er viktig for retningen av norsk landbruk fremover. Den er viktig fordi klima, miljø, bøndene og dyra roper varsko om retningen vi nå går i. Landbrukspolitikken angår ikke bare bøndene, det angår alle oss som trenger mat på tallerkenen.
Valget er vår mulighet til å velge politikere som vil endre retning.
[ Eksplosiv medlemsvekst for MDG etter skrekkrapporten: – Det vil gå bra med kloden ]
Bønder over hele landet har denne våren selv fortalt sterke historier om statusen i landbruket, et landbruk vi nordmenn i for stor grad har et glansbilde av. De har fortalt ærlige historier om hvor mye arbeid, bekymringer og negative framtidsutsikter bøndene i Norge kjenner på.
Når historien fylles ut med at to gårdsbruk legges ned hver dag, 14 prosent av jordbruksarealet er ute av drift og at halvparten av utmarksbeitene våre står ubrukt viser det et landbruk i krise.
At gårdsbruk skal bestå, og at vi klarer å rekruttere nye bønder handler også om hvilke naturgitte forutsetninger vi har for landbruk i landet vårt. FNs nyeste klimarapport forteller oss at alle land må forvente mer vær av alle slag.
Tørke, flom, styrtregn og ustabile sesonger.
[ Lan Marie Berg: Når har vi nok? ]
Om vi ikke starter en storstilt endring av klimapolitikken vil landbruket være en av de største taperne. Det vil naturligvis også ramme alle som spiser, ikke bare de som produserer maten. Klimadebatten knytta til landbruket har i altfor stor grad handlet om hvor mange kyr vi skal ha i Norge, og i altfor liten grad om hvordan vi skal kunne fortsette å produsere mat i et land med endret klima. Hvordan ønsker politikerne å bidra til at bøndene har et klima å produsere mat i også i framtida?
Og hvordan vil de støtte landbrukets egne planer for å redusere klimautslipp?
Hvordan landbruket også kan bidra til å binde karbon ved god jordpraksis er ikke i stor nok grad satt på agendaen, selv om Norge heldigvis har bundet seg til 4/1000-initiativet for å jobbe for karbonbinding i landbruket, og har et jordprogram som skal sette fokus på jordhelsa.
Også her kan vi være med på en endring. For eksempel har EU planer om en kompenseringsordning for karbonbinding i landbruket. Spennende, og viktig. Hva med Norge?
Klimakrisa går hånd i hånd med den pågående naturkrisa, og her er sprøytemidler blant utfordringene. De fleste bønder jobber for en drift som påvirker sitt miljø i så liten grad som mulig, tror jeg. Likevel viste en ny metaundersøkelse av jordliv og sprøytemidler at nærmest alle sprøytemidler skader jordlivet, blant dem meitemark, sopper og mikrober som spiller en nøkkelrolle i sunt og fruktbart jordsmonn.
Biomangfoldet over jorda skades også av sprøytemidler, og er en av de store driverne for at insekter og bier forsvinner over hele verden. Politikken kan legge til rette for mindre sprøytemiddelbruk i landbruket, og dermed mer biomangfold og insekter.
Enda en negativ historie om dyrevelferd sjokkerte mange rett før grillsesongen.
[ – Det er lett å begynne å se på seg selv på en nedverdrigende måte. Å tenke at man er litt ekkel (+) ]
Diskusjonen gikk da for det meste ut på om bildene som NRK viste var representative, at bildene var tatt ulovlig og om ansvaret ligger hos Mattilsynet eller bonden selv. Dette bidro til å dra fokuset bort fra et viktig aspekt ved saken.
Nemlig hvordan vi tilrettelegger for god dyrevelferd i hele landet, og hvilke økonomiske rammer politikken legger til grunn for matproduksjon med husdyr. Ønsker vi å spise kjøtt fra dyr som ikke ser sollys? Politikerne som velges til Stortinget kan bidra til rammer, insentiver og premiering av et landbruk med bedre dyrevelferd.
Siden EU er nevnt allerede er det verdt å fortelle at politikerne der har vedtatt ambisiøse mål for sitt landbruk. De skal nemlig kutte bruk av sprøytemidler og antibiotika med 50 prosent, betale bønder for å binde og lagre karbon i jord og øke andelen økologisk til 25 prosent – innen 2030. De bruker økologisk landbruk som virkemiddel for å oppnå sine mål om mindre sprøytemidler og antibiotika og mer biomangfold blant både insekter, bier og i jordlivet.
Planen deres er kalt «Farm to Fork», og viser hvor ambisiøse man kan være om man satser.
Et land som har tatt lignende grep er Østerrike, som har satt politiske og økonomiske insentiver for å satse på småskala drift over hele landet, med 20 prosent økologisk melkeproduksjon og 20 prosent av melkeproduksjonen uten kraftfôr.
Det har bidratt til et landbruk som har økt sin produksjon, oppnådd gode priser på hjemmemarkedet og et levende landbruk hvor 91 prosent av all melk kommer fra vanskeligstilte naturgitte områder. Lignende politikk er svært relevant for Norge.
[ Oslo-lærere frustrert over vaksiner: – For treigt ]
Er du en av de som har blitt sjokkert over historiene om lønna og arbeidet til bonden, eller mener at vi må ha sterkere fokus på dyrevelferd, sprøytemidler eller livet i jorda? Eller mener at vi må ta sammenhengen mellom klima og matproduksjon på alvor?
Ikke glem at dette valget er et valg om hvilket landbruk vi ønsker oss i Norge. Ønsker vi et fortsatt landbruk i hele landet, små og store bruk med bønder som produserer med dyrevelferd og miljø i hovedsete, med en lønn de kan leve av, så må vi ta grep. Det grepet kan du gjøre ved å velge et parti som ønsker noe med norsk landbruk. Som vil sette ambisiøse mål for økologisk landbruk, og framtida til norsk landbruk.
Godt (øko)valg!