Debatt

Vi kan ikke vente lenger

Kan ekstremværets sommer bli teknologioptimismens død?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

29. juli var Earth Overshoot Day, verdens overforbruksdag. Vi lever nå på lånte ressurser og lånte utslipp, som vi låner fra, og på bekostning av, kommende generasjoner.

Klimakrisa er ikke lenger noe å spekulere i - den er et faktum.

«Alle» er med på det grønne skiftet og på omstillingen det innebærer. «Alle» er derimot ikke med på at utslippene må halveres på 8,5 år.

Å løse klimakrisa handler om å finne teknologien som gjør at vi kan leve bærekraftig i morgen, men ikke minst handler det om å kutte utslipp i dag. FN sier at storskala karbonfangst og lagring er nødvendig for å få måla våre. Da må det utvikles, satses på og bygges.

Problemet er når troen på teknologien og på framtidens løsninger kommer i veien for utslippskutt i dag. Det har fint lite å si om vi har karbonfangst og lagring i storskala i 2070, om vi når point of no return i 2035.

Flommene i Europa, de livsfarlige hetebølgene rundt bl.a. Middelhavet og resten av sommerens klimakatastrofer har vært langt verre enn det mange forskere forventet kunne skje allerede i 2021. Klimaendringene rammer med andre ord raskere og hardere enn det prognosene har antatt. Det er dypt alvorlig.

Få dager før FNs rapportlansering, gikk det ut en kraftig alarm fra 13 000 klimaforskere, som nå advarer mot at klimaet nærmer seg flere tipping points, en utvikling de betegner som dramatisk og sjokkerende.

Disse forskerne har lagt frem en kriserespons på tre punkter som trengs umiddelbart:

• Utfasing og fullstendig kutt av fossile brennstoffer

• Innføring av en betydelig karbonskatt

• Gjenopprettelse av økosystemer og områder med biomangfold

Disse punktene trengs i dag, ikke om fem eller ti år. Med andre ord er det ikke et alternativ å vente på at teknologien skal redde oss. Vi gjøre disse tingene nå. Derfor går Rødt til valg på en politikk som faktisk vil kutte utslippene, effektivt og rettferdig.

Vi vil avvikle leterefusjonsordningen og si nei til alle nye letetillatelser, samt å trekke tilbake 23., 24. og 25. konsesjonsrunde. Vi må få ned cruisenæringen som forsøpler kysten, forby privatfly, og gjøre det dyrere å fly der det er grønne alternativer. Vi trenger en økt karbonavgift, som må utformes progressivt og distriktsvennlig. Vi må verne fjordene, si nei til rasering av urørt natur og vi må anerkjenne at naturkrisa er like alvorlig som klimakrisa.

Nesten samtlige av partiene på Stortinget snakker om klimakrisa.

Problemet er at det de store partiene presenterer som «løsninger», altfor sjelden er faktiske klimaløsninger. For enten det er ny teknologi eller grønn industri så må det komme sammen med utslippskutt, ikke istedenfor utslippskutt.

Vi kan ikke drive «klimapolitikk» med den ene hånda, og fortsette oljevirksomheten med den andre. Vi kan ikke snakke om alvorlighetsgraden av økosystemkollaps, samtidig som vi bygger ned sårbar natur.

Årene som kommer er avgjørende for klimaet og kloden vår. Derfor må årets valg være et valg for å få ned utslippene, og sikre en levelig planet. Og uavhengig av årets valg, må vi møte oss selv i døra og se sannheten i hvitøyet. Vi trenger teknologi, men ikke som erstatning for raske og effektive utslippskutt.


Mer fra: Debatt