Debatt

Skolen kan forebygge terror

Det er mange eksempler på ensomme barn og ungdom som forteller at de endelig føler seg støttet og ivaretatt i høyreradikale nett-miljøer.

10. august 2019 drepte nynazisten Philip Manshaus stesøsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. – Ikke ti stille og la rasismen bekvemt passere. Nei, Si imot!  Dette kan være alles lille, men akk så viktige bidrag til å bekjempe rasismen, skriver Frode Rekve.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
.

En uke har gått siden den uhyre gripende nasjonale minnemarkeringen for 22. juli- katastrofen. Folk virker nesten mer berørt nå enn like etter at uhyrlighetene skjedde for ti år siden. Da ble hele landet lammet av sorg. Nå er det plutselig mange som VIL noe. Flere er klare til kamp og innsats. Og strategien ligger snublende nær og koster lite.

Jeg kjenner mange som jobber i skolen, og de fleste sier det så enkelt:

– Det gjelder å få bukt med utenforskapet. Sunne, glade, lekende barn som mestrer hverdagen, blir ikke terrorister! Men skolen, barnehagene og alle lærerne må få mye lettere tilgang på faglig hjelp til nødvendige tiltak når de oppdager at enkelte barn ikke har det bra og faller utenfor. Forebygging er en meget billig investering, som gir livsvarig virkning!

Ikke ti stille og la rasismen bekvemt passere. Nei, Si imot!

—  Frode Rekve

Du kan i grunnen spørre hvem du vil i skoler og barnehager så er svaret det samme:

– Vi skulle så gjerne gjort noe mer for alle de barna der vi ser at det er ett eller annet som skurrer. De er nesten uten unntak barn som ikke blir sett verken hjemme eller på skolen/barnehagen. De har vanskelig for å få venner, og er jevnt uglade.

Det handler altså ikke bare om lærevansker og karakterer, men rett og slett om en grunnleggende tristhet og ensomhet som dessverre altfor mange barn og unge kjenner inne i seg. De forsvinner gradvis mer og mer inn i seg selv og inn i cyberspace på gutte-/jenterommet. Der finner de kanskje endelig et aksepterende fellesskap og blir svært lett ofre for ulike ekstreme nettsteder.

Det er mange eksempler på ensomme barn og ungdom som forteller at de endelig føler seg støttet og ivaretatt i slike høyreradikale nett-miljøer. Senest her forleden fikk vi et klart eksempel i NRK Dagsrevyen der Unge Høyres 2. nestleder, Leon Solve Mossing Knudsen, fortalte hvordan han ble fanget inn og hvor tung veien var å komme ut av den høyreekstreme nettverdenen. Tidligere har terroristene og drapsmennene Anders Behring Breivik og Philip Manshaus fortalt om sitt tette og nære forhold til slike nettsamfunn.

Det skole- og barnehagefolk ønsker seg, er å få hurtig hjelp og bistand med en gang de oppdager utenforskap. Pedagogene våre er de aller beste til å registrere slikt. De har på en måte noen slags innebygde radarer. Det holder ikke å vente til ungene blir så umulige at det kreves millioner av kroner til vakthold døgnet rundt for å bøte på problemene og holde dem i sjakk på institusjoner. Bruk heller pengene på forebygging!

Og hva er det da konkret som trengs? Jo, i første omgang noe så enkelt som tilgang til en helsesykepleier med godt gangsyn, flinke psykologer og godt kvalifiserte fagfolk med peiling på barn og skole. Økt kapasitet på lavterskeltilbudet i barnevernet er også uhyre viktig. Og så tid da. God TID – til å jobbe med barnet, familien og klassemiljøet på en vennlig, profesjonell og løsningsorientert måte.

Så må man altså ikke vente på den totale krisa før man setter i verk gode tiltak. Det kan faktisk være noe så enkelt som å bygge opp et nytt og utvidet nettverk rundt barnet/ungdommen i hans eller hennes egen familie og nærmiljø. En god nabo, fetter eller tante kan gjøre underverker! Det er snakk om livredning.

Fokus på karakterer og resultater på nasjonale prøver må nedjusteres på lærerværelser, rektors kontor og i hele skoleadministrasjonen. Etter mitt syn bør vi i mye større grad se tilbake til målet om å gjøre alle barna til «gangs menneskje» i samfunnet.

Ellers manes vi nå alle til å stå åpent opp mot høyreekstreme holdninger og utsagn. AUF-leder og ungdomskandidat for Arbeiderpartiet i Østfold, Maria Imrik fra Fredrikstad, mener at vi alle må tørre å si imot når vi hører eller merker rasistiske utsagn eller holdninger. Enten det er på bussen, på gata, på jobben eller i klassen.

Så enkelt og fint. Ikke ti stille og la rasismen bekvemt passere. Nei, Si imot! Dette kan være alles lille, men akk så viktige bidrag til å bekjempe rasismen: Vær modig og si fra når du hører noe du ikke liker eller kan godta.