Debatt

Utbyggermytene til Civita virker ikke

Tredje sektor er hovedsporet for rettferdig boligpolitikk i Oslo.

Det blir stadig vanskeligere for vanlige folk å kjøpe seg en bolig i Oslo, skriver Magnus Boysen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Simon Seland fra Civita hevder i dagsavisen 28. juni at tredje boligsektor er et sidespor.

Tøyen boligbyggelag har nylig ferdigstilt et konseptforslag for Hagegata 30, en tom boligblokk midt på Tøyen Torg. Forslaget møter det konkrete boligbehovet og legger til rette for en fortsatt god sosial miks. Dette gjøres nettopp ved å organisere boligene som tredje sektor. Boliger som verken omsettes fritt på det åpne markedet (første sektor) eller er kommunale boliger for vanskeligstilte (andre sektor).

Tredje boligsektor er et svar fra kommunen på boligkrisen i Oslo.

Hagegata 30 på Tøyen Torg er en av byrådets foreslåtte piloter for en utvidet boligpolitikk. En pilot prøver ut en løsning for å vurdere om den kan realiseres i større skala. Det rødgrønne byrådet har en ambisjon om at tjue prosent av nye boliger på sikt skal inngå i en tredje boligsektor. Det vil da føre til at langt flere med tilknytning til Tøyen vil kunne bli boende på Tøyen også i morgen.

Boligkrisen i Oslo er et faktum.

Konseptforslaget viser hvordan boligprisen siden 2010 har økt med tre ganger så mye som konsumprisindeksen og dobbelt så mye som lønnsveksten. Det blir stadig vanskeligere for vanlige folk å kjøpe seg en bolig i Oslo. Det er ikke bare boligbehovet som driver boligprisene, men også troen på at en investering i et fritt og uregulert boligmarked vil gi bedre avkastning, enn både bankinnskudd, fond og kapital i ny næringsvirksomhet uavhengig av det faktiske boligbehovet.

Boligmarkedet i Oslo er ikke for «folk flest» ifølge Oslostatistikken. Omtrent 30 til 40 prosent av alle husstander i Oslo har i dag ikke råd til å kjøpe bolig og må ut på leiemarkedet. Dette er husstander med vanlige inntekter under 500 000 i året: sykepleierne, lærerne, renholdsarbeiderne, butikkmedarbeiderne, mange av dem som drifter Oslo!

Behovet for rimelige boliger stiger i Oslo.

Fra 2015 steg boligprisene ca. 50 prosent. Tomtekostnader, utviklerprofitt og avgifter har steget fra 25 % til opptil halvparten av boligprisen i samme tidsrom. Tomteprisene er flerdoblet på noen få år. OBOS sier høye boligpriser må til for å få overskudd til å kjøpe dyre tomter i markedet.

Utbyggermytene til Civita virker ikke: «Prisene går ned bare det blir bygd flere boliger». Markedsaktørene har hevdet dette siden markedet tok over for 40–50 år siden. Studier viser at økt byggetakt kan dempe prisstigningen, men senker ikke prisene på grunn av etterspørselen.

«Det offentlige bremser boligbygging». Utvikling av store boligområder i Oslo med sprikende eierinteresser er krevende. På Ensjø med ca. 100 eiendommer er målet om 7000 boliger i 2015 ennå ikke nådd. Verdistigningen gjør det mer profitabelt for tomteeiere å vente.

Simon Seland har en annen analyse.

Å fjerne rimelige boliger fra det private markedet fører til «at tilbudet reduseres med påfølgende økte priser». En tredje boligsektor vil, ifølge Seland, bare føre til en omfordeling av hvem som får kjøpt boligene. Sett fra TBBL er vi ikke like sikre som Seland på at en slik omfordeling er uheldig i et nabolag der naboer til stadighet blir presset ut av nabolaget på grunn av markedsutviklingen.

Det Seland ikke ser ut til å erkjenne, er at boligmarkedet ikke bare er en konkurranse mellom personer med behov for et godt hjem, men også et lukrativt sted å plassere kapital. 3.sektorboliger vil fortrenge kjøpere av sekundærboliger som vil tjene dobbelt på både leieinntekter og prisstigningen.

Så ser vi at Seland peker på høyere skatt og strengere egenkapital-krav som effektive virkemidler for å dempe utfordringene med sekundærboliger. Her er vi mer enige med Civita. Også TBBL tror på, at i tillegg til en tredje boligsektor, så er det nødvendig med regulering, gjennom skatt på sekundærboliger og andre profittorienterte investeringer.

TBBL vil bidra til en rettferdig boligpolitikk.

Vi ser tilbake på den norske boligbyggelags-tradisjonen, samtidig som vi ser på nye beboer og nabolagsdrevne boligprosjekter i dagens Europa. Vi ser eksempler på at beboere og nabolag utvikler gode og rimeligere boliger, og styrker den sosiale bærekraften i utsatte nabolag. Gjennom det som vi i Norge har begynt å snakke om som en tredje boligsektor.