Debatt

Nytten av dritten

Kom du ikke inn på drømmestudiet? Det føles nok som en katastrofe, men det er ikke sikkert det er det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kjære deg som nettopp fikk svar på hvilket studie du kom inn på. Eller ikke kom inn på.

Jeg blir ofte spurt hvilken bakgrunn jeg har og hvordan jeg fikk ideen til å starte eget magasin. Svaret er ikke kort. Og det handler ikke om at jeg søkte på drømmestudiet.

Jeg vurderte å studere journalistikk. Men jeg visste ikke hva jeg ville akkurat da. Jeg studerte masse andre ting først, og det har blitt mye utdanning. Men jeg har først og fremst levd, og det er det som har ført meg til magasinet ALTSÅ.

Jeg kunne ha satset på å bli magasinredaktør fra dag én og søkt meg inn på Høgskulen i Volda rett fra videregående. Kanskje hadde jeg likevel vært redaktør i dag. Da hadde jeg hatt mye mer tid til å klatre på karrierestigen. Hadde sikkert kjent hele medie-Norge. Hatt et skikkelig fett hus og fet lønn. Og jeg angret faktisk i mange år på at jeg ikke studerte journalistikk fra starten. Men nå har det ordnet seg på en mye bedre måte.

I oppveksten hadde jeg mer eller mindre vage drømmer om hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Til tider utviklet det seg til eksistensielle kriser, hvor jeg følte jeg kastet bort livet mitt om jeg ikke hadde klare mål å jobbe mot. Men jeg prøvde ut mye forskjellig, og lærte noe hver gang, selv om det føltes uviktig og kjedelig der og da.

Har jeg kastet bort en masse tid? Nei!

Men da hadde jeg ikke hatt alle de samme opplevelsene og erfaringene.

Læringsmulighetene.

Opp- og nedturene.

Etter å ha bodd i Tanzania som barn av fredskorpsere, var det vanskelig å passe inn hjemme i Trondheim og jeg lengtet bare bort. Jeg lærte vel at man ikke kommer til å føle seg noe mer hjemme av å rømme vekk igjen, men jeg lærte også å snakke spansk, da jeg tok et utvekslingsår i Venezuela etter ungdomsskolen. Der lærte jeg også det finnes sjåfører som bruker koppholderen i bilen til whiskeyglass og at jenter ikke alltid får gjøre alt det samme som gutter i alle land.

Da jeg hadde arbeidsuke hos en dyreklinikk på ungdomsskolen, lærte jeg at jeg er alt for glad i dyr til å se dem dø og alt for dårlig i naturfag til å redde dem.

Som 19-åring dro jeg tilbake til Venezuela.

Nok en gang på rømmen, men ikke noe nærmere å finne meg selv. En dag satt jeg sammen med noen nye venner i Venezuela mens de pakket kokain i små poser for å selge på stranda. Jeg fikk se kulehullene i veggene fra den gangen politiet kom på besøk mens jeg tok en tur til byen. Hvordan jeg havnet der, får jeg heller skrive bok om, men jeg har lært at mennesker ofte er mye mer enn man kan se på utsiden.

Som renholder på ulike hoteller i Bergen, innså jeg hvor utrolig slitsomt det er å skifte sengetøy en hel dag, og har siden vært nøye på å legge igjen tips til renholdspersonalet når jeg bor på hotell.

Jeg har jobbet på et callcenter i Raleigh, North Carolina og lært at amerikanske mødre ikke nødvendigvis får være hjemme fra jobb bare fordi de har født et menneske. Og at jeg blir veldig sint av det.

Jeg har drevet eget oversetterfirma, hvor jeg lærte at kjedelig arbeid, som å oversette bruksanvisninger, ofte er best betalt.

Jeg har jobbet som kommunikasjonsansvarlig for Oslo og Akershus i Human-Etisk Forbund. Der lærte jeg at ikke-religiøse ofte er like religiøse som de religiøse.

Nå som jeg er 40 år og har oppnådd mer enn jeg hadde håpet på, begynner jeg for alvor å se nytten av all dritten jeg har vært gjennom. Alle de erfaringene jeg har hatt og alt jeg opplevd, av vondt og godt, har bidratt til at jeg startet et eget magasin. Alle de «dumme» valgene jeg tok, og alle gangene jeg lot meg rive med av livet. Erfaringene og kunnskapen jeg fikk av å gjøre så mye forskjellig, var mye mer verdifulle. Og selv om jeg ikke visste hva jeg skulle bli eller hva livet skulle føre med seg, så har jeg så langt fått til ganske mye bra.

Og dette er bare begynnelsen.