Nå som samfunnet gjenåpnes kan vi igjen dra på sosiale arrangementer, besøke parker og festivaler. Men vi må snart klare oss uten engangstallerkener og en del andre kortlevde plastartikler.
Etter 3. juli vil sugerør, bestikk og tallerkener av plast ikke lenger kunne kjøpes i butikken. Det samme gjelder rørepinner og bomullspinner i plast, i tillegg til matbeholdere, drikkebegre og drikkevaremballasje av isopor. Forbudet er det første synlige resultatet av at EUs plastdirektiv ble vedtatt for to år siden.
Plastforsøpling er en av vår tids store miljøutfordringer.
Utskiftningen av disse produktene er første steg i en prosess som skal bidra til å redusere plastforsøpling og unødvendig ressursbruk. Helt konkret betyr det at bruken av engangsplast bare her i Norge vil reduseres med hele ti tonn hver eneste dag. Likevel er dette bare en dråpe i havet, eller cirka 0,7 prosent for å være nøyaktig. I Norge kaster vi 540 000 tonn plast årlig.
At Norge og EU setter søkelyset på engangsplast, er viktig og riktig. Plastforsøpling er en av vår tids store miljøutfordringer. Særlig bruk av engangsplast vekker bekymring. Opptil 70 prosent av all marin forsøpling i Europa er engangsplast. Plastforsøpling har funnet veien til det dypeste hav, de høyeste fjell i Himalaya og de kaldeste polområder i Antarktis.
[ Åtte år med Erna ]
Det er derfor på høy tid at vi tar grep for å redusere plastforsøpling, for å beskytte livet i havet og på land.
Det er enklere – og billigere – å redusere plastbruk og unngå utslipp av plast, enn å rydde opp når skaden er gjort. Et tiltak som ofte prioriteres, er å samle inn og resirkulere søppel. Invitasjoner til strandrydding og ryddedugnader er blitt en del av hverdagen, og innovatører presenterer det ene tiltaket smartere enn det andre for å fjerne plast i havet. Alle tiltak er nyttige, men for å løse problemet på lengre sikt kreves en formidabel innsats som i større grad tar problemet ved roten.
Det nye plastforbudet inkluderer imidlertid bare en del av all engangsplasten vi bruker. Flasker, bokser, poser og annen innpakning laget av plast er fortsatt tillatt, og i mange tilfeller mangler det bærekraftige alternativer. For produkter uten gode alternativer stilles produsentene til ansvar både gjennom og etter produktets levetid. Det mest kjente eksempelet på et slikt produsentansvar er returordningen. Den bidrar til at vi i Norge resirkulerer mer enn 9 av 10 plastflasker og aluminiumsbokser.
I 1995 ble det innført produsentansvar for emballasje. Likevel er det mange plastprodukter i dag som verken resirkuleres eller gjenbrukes. I den helt ferske nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi ser vi at det planlegges flere tiltak for å sikre at produsenter tar ansvar for bærekraftig design, bruk og behandling av plast. Tenk hvilken miljøeffekt det ville hatt om vi kunne overført sirkulære ordninger til flere produkter.
Sosiale nyvinninger og samarbeid trengs når vi skal håndtere plastproduktene som ikke direkte berøres av plastdirektivet.
De seneste årene har aktører innenfor festivalsektoren tatt ansvar for å redusere bruk av engangsplast. Et eksempel er Infinitums samarbeid med Hansa Borg Bryggerier for en panteordning for plastglass på festivaler. På Øyafestivalen i Oslo stiller frivillige fra Natur og Ungdom opp for å kildesortere alt avfallet fra festivalen. Festivalen innførte i 2019 gjenbruksglass for å redusere plastbruken og har angivelig mer enn halvert avfallet siden 2016.
Ser vi til utlandet, er Münchens Oktoberfest et godt eksempel. Der forbød kommunen engangsplast i 1991, og la til rette for utleie av oppvaskmaskiner. Derfor ser vi hver høst bilder av glade tyskere med store seidler i glass.
Slike sosiale nyvinninger og samarbeid trengs når vi skal håndtere plastproduktene som ikke direkte berøres av plastdirektivet.
[ Mange mangler dovett: Slik gjør du fra deg i naturen ]
Plastforsøpling er et verdensomspennende problem som er spesielt synlig i land med stor befolkningstetthet og mangelfull avfallshåndtering. Dette gjelder blant annet i Asia. Resultatet er store tilførsler av plast til havet, med elvene som tilførselsveier. Ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) jobber vi med land i Sørøst-Asia som har store utfordringer med plastforsøpling. I Indonesia og på Filippinene viser miljøovervåking av elvene at engangsplasten er den store synderen. Spesielt såkalte sachets (små engangspakker med blant annet kaffe, såpe, sjampo) florerer i elvene.
Det må større institusjonelle skifter til for å skape en reell endring i den unødvendige plastbruken.
Slike tilstander ser vi heldigvis ikke i Norge. Imidlertid deler vi mange av de samme utfordringene: manglende internasjonale avtaler, gode alternativer til engangsplast og en industri som i stor grad har sluppet unna ansvar for konsekvensene av produktene de produserer.
Vi som forbrukere kan bidra til å redusere unødvendig bruk og utslipp av plast gjennom valgene vi tar i hverdagen. Vi kan unngå, gjenbruke og resirkulere plast. Fremtiden trenger heller ikke være plastfri. Bestemors pikniktallerken i plast fra 50-tallet lever fortsatt i beste velgående, og kan brukes igjen og igjen.
Det må imidlertid større institusjonelle skift til for å skape en reell endring i den unødvendige plastbruken. Her er Norge et foregangsland som jobber for en verdensomspennende avtale for plast. Avtalen skal hjelpe industri og myndigheter, og dermed også oss forbrukere, med å ta de riktige grepene. En slik avtale bør sørge for at industrien må følge enhetlige standarder for plastproduksjon. Plastprodukter må designes og utformes med tanke på et livsløp som strekker seg forbi førstegangsbruk, enten det er gjenbruk, gjenvinning eller resirkulering. Avtalen bør også sette krav til alternativene, slik at miljøproblemene ikke forskyves til andre materialer og produkter.
[ Han skal fronte besteforeldrene i klimakampen ]
En endring i tilnærmingen til plast er viktig for å gjøre det enklere for oss forbrukere å bidra til et sunnere miljø. Neste gang du er på piknik i parken kan du kjenne på at du er en del av et skifte mot bruk av mer bærekraftige produkter – men engangsplasten er bare starten.
