Debatt

Vil Støre la seg tvinge i kne av Anne Lindboe?

På tross av at et massivt flertall i befolkningen vil begrense eller forby velferdsprofitt, har ingen regjering stått for dette.

PBL fikk store gjennomslag både under de rødgrønne, og profittfesten har fortsatt under Høyre-regjeringa, skriver Bjørnar Moxnes (innfelt).
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Under skiftende regjeringer har kommersielle lobbykrefter diktert sentrale deler av landets barnehagepolitikk. Dermed har milliarder av skattekroner, som kunne gått til barnas beste, havnet i lommene på velferdsprofitører. På tross av at et massivt flertall i befolkningen vil begrense eller forby velferdsprofitt, har ingen regjering stått for dette. Nå må et nytt stortingsflertall sikre flertallsviljen.

Det har gått tre år siden Solbergs regjering innrømte at barnehageloven var utdatert. Kommersielle barnehagekonsern har blitt dominerende, og avkastningen har vært tre ganger høyere i barnehage enn på børsen. Private Barnehagers Landsforbund (PBL), hvor eierinteressene i disse kommersielle konsernene er organisert, har klart å trenere alle endringer som kan gjøre noe med muligheten til å bli barnehagemilliardær.

Det begynte med barnehageforliket, initiert av SV og Frp

Senest i det ferske budsjettforliket mellom regjeringa og Frp fikk PBL gehør for å sikre velferdsprofitørene i barnehagesektoren økt statlig kapitaltilskudd og fortsatt tilgang på gunstige Husbank-lån. Regjeringa satte i vinter ned barnehageutvalget, for å gjennomgå finansieringssystemet for private barnehager. Denne uka kom rapporten og det er et sviende oppgjør med velferdsprofitørene i barnehagene. PBL, som satt i utvalget, er helt alene i sin kamp for de kommersielle barnehagene. Men det betyr ikke at de ikke kan vinne gjennom med sine krav.

For Velferdsstaten har i et notat dokumentert hvordan PBL opptrer som de kommersielle barnehagekjedenes lobbyorganisasjon, og hvor stor innflytelse det har hatt over norsk barnehagepolitikk.

Det begynte med barnehageforliket, initiert av SV og Frp, som var en stor seier for de kommersielle barnehageeierne. Fram til da hadde lovverket skilt mellom ideelle og kommersielle private barnehager. De som drev med «forretningsmessig drift», altså kommersielle, kunne ikke få statsstøtte. Men fra nå av skulle «private barnehager» behandles som én gruppe. Dermed fikk de kommersielle rett på statsstøtte og gunstige lån gjennom Husbanken. Startskuddet gikk for en storstilt utbygging av kommersielle barnehager. De siste 15 årene har det kommet nesten 1000 nye kommersielle barnehager, mens antallet ­ideelle er halvert.

First House, Hanssen og Espira hadde et klart mål for øye: Fortsatt privat profitt fra barnehager.

I 2010 innså den rødgrønne regjeringa at store summer forsvant ut av barnehagene til privat berikelse, og foreslo en utbyttebegrensning. Det førte til full ordkrig med eierne av kommersielle barnehager.

Espira, en av de største kommersielle barnehagekjedene, kjøpte lobbymakt fra det nyoppstartede PR-firmaet First House. Bak sto Bjarne Håkon Hanssen som nå kjempet mot regjeringa han inntil nylig selv hadde vært del av.

First House, Hanssen og Espira hadde et klart mål for øye: Fortsatt privat profitt fra barnehager. Som Espira skrev i sitt høringssvar: «Profesjonelle eieres hensikt med investeringer er å oppnå en avkastning som er større enn den begrensing som settes i forslaget som er på høring. Dersom avkastningen begrenses, faller derfor hele grunnlaget for investeringen bort». Hvis ikke Espira får maksimal økonomisk avkastning, ser de åpenbart heller ingen grunn til å drive barnehager. Om ikke annet må de berømmes for ærligheten.

Etter råd fra PR-Hanssen truet Espira regjeringa med å legge ned de 6500 barnehageplassene selskapet driver landet rundt. Utpressingstaktikken virket. Regjeringa trakk forslaget.

PBLs daværende administrerende direktør, Arild M. Olsen, som hadde omtalt det opprinnelige forslaget som «Kristins barnehageran», mente at det nye forslaget regjeringa kom tilbake med var «ren symbolpolitikk fra SV». Kunnskapsminister Kristin Halvorsen prøvde å dekke over knefallet for velferdsprofitørene med å si at det ville «ikke være rom for store overskudd om du driver etter dette regelverket».

10 år senere ser vi at Halvorsen tok feil. Kommersielle barnehagekjeder tar ut millioner i utbytte hvert eneste år, i tillegg til å hente ut superprofitt gjennom salg og andre former for transaksjoner. Norlandia-eierne Roger og Kristian Adolfsen fikk 2,7 milliarder kroner da de solgte over 100 norske barnehager og tomter til et australsk hedgefond.

PBL fikk store gjennomslag både under de rødgrønne, og profittfesten har fortsatt under Høyre-regjeringa. De viser seg gang på gang som en mektig lobbyorganisasjon for de kommersielle barnehagekjedenes interesser. Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL, har klargjort sitt oppdrag: «selvsagt må private barnehager, som andre virksomheter, gå med overskudd og eierne må kunne ha en viss fortjeneste».

Lindboe prøver å sverte forskning som dokumenterer konsekvensene av barnehagekonsernenes inntog. Hun stempler en doktorgradsavhandling som tar for seg Lærlingsverkstedet, en av de største kommersielle kjedene, som av «enormt dårlig kvalitet» og høgskolelektoren som står bak avhandlingen havner i kategorien «svært mange som synser og mener» om barnehagesektoren.

Men Lindboe gjør tross alt bare jobben sin. Det triste er at landets ledere ved enhver korsvei fram til nå har latt seg presse på plass av denne lobbyorganisasjonen. Det er på overtid at stortingsflertallet nå snart lytter til flertallet i befolkninga og står opp mot velferdsprofitørene og deres lobbyorganisasjoner.

I høst kan vi få en ny regjering, men historien viser at det ikke er nok.

Forslagene fra barnehageutvalget kommer for seint til å gjøre vesentlige endringer før valget, men fordelen er at dette nå blir en valgkampsak.

I høst kan vi få en ny regjering, men historien viser at det ikke er nok. Vil en ny rødgrønn regjering sette ned foten for profittfesten eller vil de nok en gang la seg utpresse av mektige kommersielle krefter?

Et sterkt Rødt er den beste garantien for profittfri velferd. I Oslo i 2015 fikk Rødt presset det nye flertallet til full stans for nye kommersielle barnehager. Ap strittet lenge imot, men Rødt hadde massiv støtte blant de rødgrønne velgerne og i fagbevegelsen, og stilte hardt mot hardt. Dermed startet Rødt en snuoperasjon for profittfri velferd, som må fortsette på Stortinget. Vi skal sikre at et nytt flertall fører en ny politikk.

Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.