Debatt

Slipp barna ut av båsen

Det opprører meg at jeg har blitt født inn i en hengemyr av kultur, hvor kjønnede koder produserer kroppslig skam over en lav sko.

Barn helt ned til fem år ytret ønske om å se usunt magre ut etter å ha lekt med tynne motedukker én gang, skriver kronikkforfatteren.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg håpet det var et gufs fra fortiden, da jeg i forrige uke så et bilde i en lærer-gruppe på Facebook. Men lappen var datert juni 2021, sammenfallende med tiden da vi markerer «Pride»: Norges største fest for mangfold. Lappen var en instruks til en dag på skolen for en gruppe 12-åringer. Guttene ble bedt om å ta med fotball, basketball, uteleker og brettspill. Jentene ble bedt om å ha på behagelige klær, ta med brettspill, samt hvis du har: ansiktsmaske, krem, hårbørste, neglelakk, sminke osv.

Det opprører meg at jeg har blitt født inn i en hengemyr av kultur, hvor kjønnede koder produserer kroppslig skam over en lav sko, og jevnt over signaliserer kanskje særlig til jenter – at vi i utgangspunktet ikke er bra nok. Og det opprører meg, at gutta vokser opp med rollemodeller à la Kaptein Sabeltann. En psykopat som synes følelser er flaut kliss. Det som opprører meg aller mest, er kanskje de stereotypiske kjønnsbåsene, i seg selv.

Barn helt ned til fem år ytret ønske om å se usunt magre ut etter å ha lekt med tynne motedukker én gang

Damer og menn har ulike skamtriggere som har godt grep om det kulturelle landskapet. Kvinners går på kropp og utseende, å ta for stor plass og å være upopulær. En gjennomgående måte å forholde seg til disse skamtriggerne på for kvinner er å strebe etter å være tynn, pen, stille, beskjeden og pliktoppfyllende. Menns skamtriggere er å bli oppfattet som svak, å være redd og å mislykkes i jobben. Responsen fra menn er streben etter emosjonell kontroll, statusjakt, aggresjon og vold. Historisk sett har det vært langt større rom for å akseptere vold og aggresjon som en helt naturlig del av mannsrollen, enn gråt.

Som barn arvet jeg et lass med barbiedukker. Alle hadde de en midje som indikerte at de hadde operert vekk deler av ribbeina, og puppene var av det slaget som kun er tilgjengelig med kirurgi. Dessuten var de ikke stand til å stå på egne føtter uten sko med helseskadelig høye hæler. Disse ble raskt mine forbilder.

Jeg husker det som i går, at venninna mi fra Ski ringte for å dele nyheten om at push-up-bhen var kommet inn i assortimentet til Hennes & Mauritz. Det kjentes som om min tid endelig stod for døren. Barn helt ned til fem år ytret ønske om å se usunt magre ut etter å ha lekt med tynne motedukker én gang, ifølge en britisk studie. Jeg er langt fra alene om mine forstyrrelser.

Idet vi beslutter å invitere bare jentene fra barnehagen i barnebursdag, har vi kommunisert til barnet vårt at det er mest naturlig at hun leker med jenter, og dermed samtidig at jenter per definisjon ter seg annerledes enn gutter.

Som handelsstanden legger opp til, kler forbrukere i fleng opp jenter som prinsesser, og gutter som pirater

Om vi i tillegg setter på rikskanalen klokka 18 og serverer en episode av «Regnbue-Rubi», får vi god hjelp i sementeringen av kjønnsidentitet. Her får lille Rubi hjelp til å komme over motstanden til å la seg behandle på skjønnhetssalong. For prinsesser må jo tross alt være perfekte! Slik ruller ballen videre gjennom det heteronormative «idealløpet». Det er alfa og omega hva vi voksne signaliserer til barna våre. Vil vi ha et romslig samfunn må vi bidra til å dekonstruere disse båsene.

Som handelsstanden legger opp til, kler forbrukere i fleng opp jenter som prinsesser, og gutter som pirater, eller noe i den duren. Det er oppsiktsvekkende å se hvilke motiver som kan knyttes til jenteavdelingen i klesbutikker, og vice versa hos gutter.

Det skjer noe med barn når de får på seg en genser med søte dyr med overdimensjonerte øyne, eller med sinna dinosaurer på. Det skjer også noe med oss som møter dem, som i stor grad påvirker måten vi henvender oss på. Barna blir tilskrevet egenskaper og forventninger avhengig av hva klærne deres signaliserer. «Så tøff du er!», «Så søt du er!» Synonymer til tøff: hard, følelsesløs, selvsikker, hensynsløs. Synonymer til søt: attraktiv, elskverdig, mild, behagelig.

«Dette velger de jo selv!», hører jeg stadig vekk. Det er feil. Babyer på 4 måneder velger ikke selv rosa eller lyseblå badetruse på babysvømming. Ei heller har de preferanser til fargene på teppene på barselavdelingen, men svært spesifikke idealer er knyttet til disse fargekodene.

Stephen J. Walton skrev i spalten «Feminist, javisst» i Klassekampen (2/7-18), om sin opplevelse i bokhandlene da han skulle kjøpe konfirmasjonskort til en nabogutt. Til hans store overraskelse var kjønnsrollemønstrene som hentet fra femtiåra. Guttevariantene bestod av: 1) Mann i dress i James Bond-stil 2) Et blått kort med bilde av en PlayStation samt en mobil 3) Et blått kort med fotballmotiv. Så har vi de unge kvinners mal: 1) Hvitkledd, lekkert anført i en rosa hagestol, med et fjernt, melankolsk blikk og et forsiktig smil i munnviken.

Mange kjenner seg mistilpassa i båsene samfunnet tegner opp.

Biologisk kjønn er det rent kroppslige kjønnet. Når vi blir født, er dette utgangspunktet for registrering i folkeregisteret, og dermed også grunnlaget for det juridiske kjønnet. Sosialt kjønn er et begrep med utspring i sosiologien, og det forstås som at kjønn er en sosial konstruksjon, gjennom de forventningene og forestillingene samfunnet har til kjønn.

Mange kjenner seg mistilpassa i båsene samfunnet tegner opp. Og passer du ikke inn, er veien kort til å føle seg feil. Konsekvensen for mange er å undertrykke viktige deler av seg selv. Det leder til psykisk uhelse.

I 2016 trådte en lovendring i kraft, som sier at personer over 16 år kan søke om å få endret den juridiske kjønnsstatusen. Forslaget om å utrede en tredje kjønnskategori, «hen», har hittil ikke fått politisk flertall på Stortinget. Mange mener at tiden er overmoden for en tredje kjønnskategori. Jeg støtter forslaget helt og holdent. Samtidig ønsker jeg meg inderlig en verden med færre begrensende båser.

Å møte barn på en forutbestemt måte, ut ifra deres kjønn, er å møte dem på en ensidig måte. Det skaper en trang verden, hvor mange lider av åndenød. Ved å i større grad møte alle som individer, vil vi samtidig være med på å rive ned båser som representerer destruktive stengsler for livets utfoldelse.

Happy Pride!