Debatt

Verdens beste velferdssamfunn

Mange går til usaklige angrep på private aktørers rolle. Det er alvorlig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Noen ganger er det vanskelig å vite hvor man skal starte. Kommentaren «Litt for mange sjefer» av Sigrun Aasland er et godt eksempel på det.

Her sauses det nemlig sammen alt fra koronahåndtering i Norge, Sverige og Storbritannia med fritt brukervalg, fritt behandlingsvalg, barnehageplasser og sykehjem – ispedd en god dose usannheter og karikerte fremstillinger.

Roten til alt som er galt skal være at det finnes private aktører som tilbyr tjenester, og at det finnes mennesker som benytter seg av disse. Konklusjonen til slutt er at folk egentlig har best av, og faktisk ønsker, at de rødgrønne skal bestemme over deres liv.

I NHO Service og Handel har vi stor respekt for at folk er forskjellige, og har ulikt syn på hvordan samfunnet og velferdsstaten bør organiseres. Men vi forventer saklig debatt og konstruktive bidrag, spesielt fra nestlederen i venstresidens største tankesmie, Agenda.

I sin kommentar forsøker Aasland å antyde at det er private aktørers rolle i det svenske helsevesenet som bidro til at det har vært langt flere dødsfall blant eldre på sykehjem i Sverige enn i Norge under pandemien. Dette er i beste fall svært kreativ bruk av statistikk.

De fleste har sannsynligvis fått med seg at Sverige valgte en helt annen strategi enn Norge da pandemien brøt ut. Denne strategien førte til et langt høyere smittetrykk og påfølgende dødsfall enn vi heldigvis opplevde i Norge. Dette nevner ikke Aasland med ett ord.

Sveriges situasjon skyldes ikke private aktører, den skyldes en annen strategi og organisering av den offentlige helsetjenesteberedskapen enn i Norge. Det finnes heller ikke, så langt vi kjenner til, noen dokumentasjon på at smitte og dødstall var gjennomgående høyere i privatdrevne helse- og omsorgsinstitusjoner i Sverige enn i den offentlige.

Vi har god grunn til å være stolte av hvordan Norge håndterte pandemien. Men det skyldes ikke fraværet av private aktører.

Private og private ideelle aktører har over lang tid vært en viktig del av den offentlig finansierte velferdsmiksen, også i Norge, og de har levert beredskap og godt smittevern på linje med den offentlig drevne helsetjenesten i pandemien.

Videre kommer Aasland med uriktige fremstillinger av hva fritt behandlingsvalg er, og hvordan det fungerer. Når man leser Aaslands kommentar, er det lett å få inntrykk av fritt behandlingsvalg betyr at en pasient kan ta med seg offentlige penger og kreve behandling nærmest når som helst og av hvem som helst.

Dette er helt feil.

Fritt behandlingsvalg er en pasientrettighetsordning der pasienten kan velge et godkjent privat behandlingstilbud ved en privat klinikk eller institusjon, forutsatt at virksomheten er godkjent av det offentlige. I tillegg må pasienten ha fått en rettighetsvurdering av fastlege eller annen offentlig helsevirksomhet før henvisning. Når helseforetakene ikke greier å innfri sine fristgarantier for behandling, kan pasienten benytte fritt behandlingsvalg forutsatt alle premisser over.

Dette bidrar til at tusenvis av pasienter hvert år kommer raskere til behandling enn de ellers ville gjort. I det norske velferdssamfunnet har vi en sterk tradisjon for et godt samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor.

Denne velferdsmiksen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn. De senere årene har vi sett mange som har gått til til dels usaklige angrep på private aktørers rolle, og dermed på det velferdssamfunnet vi kjenner til i dag. Det er alvorlig, og noe som bekymrer NHO Service og Handel og våre medlemsbedrifter. Derfor vil vi fortsette å forsvare det norske fellesskapet, som sikrer kort vei til lik og profesjonell hjelp, omsorg og støtte, uavhengig av den enkeltes økonomi. Og uansett om det er kommunen, staten eller en privat aktør som leverer tjenesten på vegne av fellesskapet.