Debatt

Å bevare sin yrkesstolthet

Det er mulig flere elever vil bestå med en fullføringsreform – men vil de bestå i arbeidslivet?

Det sier seg selv at en fullføring av yrkesopplæringen i skolen ikke vil være «et likeverdig tilbud» til en læreplass i en bedrift, skriver innleggsforfatter. På bilde: Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg elsker å se realityserien «Sommerhytta» på TV 2. Det varmer et håndverkshjerte å se så mange ulike mennesker forsøke seg på snekring, maling, hagearbeid og interiør. Både fordi de opplever hvor vanskelig de håndverksmessige utfordringene er, men også fordi de opplever den gode tilfredsstillende følelsen av å mestre, og bli flinkere over kort tid.

Men mest av alt så liker jeg den pirkete snekkerdommeren Lars.

Han som deltagerne frykter aller mest. Han som saumfarer hver eneste vinkel, spikerslag, sammenføyning og overflate. Han som lar hånda gli følsomt over gipsveggen, mens han smiler ømt og sier «her er det gjort et skikkelig stykke arbeid», samtidig som det glitrer i de vakre blå øynene.

«Ååååhh!!!, han er så nøye!!». Frustrasjonen blant deltakerne vokser for hver gang Snekker-Lars ikke er fornøyd, og øynene ikke glitrer fullt så mye. Og de streber. Streber etter hans annerkjennelse, aksept og skryt.

Fordi deltagerne vet – at når de får den så er det fortjent.

Til tross for at dette skal være et folkelig program, så gjør Snekker-Lars akkurat det han skal. Han bevarer sin yrkesstolthet!

I likhet med fenriken i realityserien «Kompani Lauritzen» på TV2, så beholder Snekker-Lars respekten for sitt yrke.

Realitydeltakerne i begge programmene skal kjenne på at fagkompetanse ikke kommer lett. De skal svette seg gjennom timer med blodslit, pirk og minimalt med ros, for å strekke seg mot noe som andre bruker årevis på å mestre.

Nå fremstår Snekker-Lars som en snill fetter i forhold til den særdeles militante fenriken, men begge setter kravene med kjærlighet. Kjærlighet til profesjonen de selv har opparbeidet seg gjennom mange år – og til deltagerne som de ønsker skal bli en bedre og mer kompetent utgave av seg selv.

Både Snekker-Lars og fenriken er vant til å bygge opp mennesker med faglige krav – og de vet at det virker.

Jeg tror alle innerst inne ønsker seg en Snekker-Lars eller en fenrik i live

Noen som ser dem i øya, setter høyere krav enn de selv tror at de kan mestre – og som gir dem ros når de faktisk fortjener det.

Omtrent 70 prosent av læreplassene i tømrerfaget i Oslo blir dekket av små og mellomstore bedrifter. Bedrifter hvor mester og svenn jobber tett på lærling i en klassisk mester-svenn-opplæring. Demonstrasjon, øving og korreksjon. Hvor tidspresset er stort, kravene er høye og marginene er små.

I 2020 var det 4400 ungdommer som sto uten læreplass. Regjeringen vil med Fullføringsreformen løse denne utfordringen ved å innføre «rett til læreplass» eller «et likeverdig tilbud». Kunnskapsministeren omtaler dette tilbudet som et toårig skoletilbud med praksisinnslag i arbeidslivet.

Det sier seg selv at en fullføring av yrkesopplæringen i skolen ikke vil være «et likeverdig tilbud» til en læreplass i en bedrift. Ikke et vondt ord om alle de flinke og kompetente lærerne i yrkesopplæringen i skolen, de burde fått medalje og mye mindre klasser – men dersom det «kreves en hel landsby å oppdra et barn» – krever det både en «bedrift og en byggeplass» å utdanne en fagarbeider.

Både NHO og LO har deltatt i arbeidet med stortingsmeldingen, og har advart mot ordninger som utfordrer hovedmodellen med opplæring i bedrift – og som åpenbart vil svekke nivået på fag- og svennebrev.

Ikke alle passer til å være lærebedrift, ikke alle passer til å være lærling. Men en ting er sikkert – det hjelper ikke å senke kravet til den faglige kompetansen som fører til et høythengende fag- eller svennebrev.

Ingen ønsker seg fagpersoner som ikke lar hånda gli over veggen for å sjekke kvaliteten på arbeidet, eller som tillater at våpen ligger uten tilsyn.

Høy kompetanse og kvalitet finnes det ingen snarveier til.

«Et likeverdig tilbud» i skolen vil ikke nødvendigvis være en snarvei, men kanskje mer som en bred og god motorvei. Lettkjørt og uten de store humpene. Lettere for ungdommen, som ikke trenger å jage etter læreplass.

Lettere for samfunnet, som ikke trenger å føle ansvar for opprettholdelse av læreplasser. Lettere for politikere å oppnå gode statistikker på fullføring. Men kanskje vanskeligere for de unge når skolen er over, og arbeidslivet treffer dem litt for fort og litt for hardt. Personlig hadde jeg ønsket en opplæring av fenriken før jeg måtte stå til ansvar for obersten.

Den viktigste grunnen til at regjeringen trenger en fullføringsreform er målet om at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. Mulig flere elever vil bestå – men vil de bestå i arbeidslivet? La oss høre med Snekker-Lars og fenriken!