Støtten til korps, fotballbaner og hundrevis av andre gode formål skal fjernes. Mot medlemmenes vilje.
«Vi mener Obos bør avgrense sin samfunnsmessige rolle til å være en boligutvikler i Oslo-området», skriver Dagsavisen på lederplass, fredag 28. juni. Den konklusjonen er så overraskende, og lederen er generelt preget av så mange faktafeil og misforståelser, at det ikke kan stå uimotsagt.
Styret, representantskapet og ledelsen i OBOS er enige i at medlemsdemokratiet i OBOS må styrkes ytterligere. Hvordan vi foreslår å gjøre det har vi redegjort for på både redaksjonell plass i Dagsavisen og i flere debattinnlegg, så det lar vi ligge her. Men vi lytter til engasjementet, er takknemlige for det og følger opp i stort og smått.
Dagsavisen kan derimot ikke ha fått med seg at OBOS sitt bredere samfunnsengasjement er dypt forankret hos medlemmene. Vårt øverste organ, generalforsamlingen, vedtok i 2019 enstemmig at støtten til gode formål skulle økes.
Det betyr mye for mange hundre lag, foreninger, nabolag og nærområder over hele Norge. Som for eksempel breddeidrettslagene Grüner i Oslo og Hinna IL i Stavanger, eller stiftelsen Fargespill i Bergen. Vi opplever ikke at bredden av medlemmene ønsker å avgrense det.
Det samme gjelder andre tilbud, som Dagsavisen mener skal fjernes helt. OBOS-medlemmer og -borettslag har siden starten i 1929 kunnet både låne penger hos OBOS og spare sine penger der. Å legge ned bankvirksomheten vinner neppe gehør hos de brede lag av medlemmene eller hos borettslagene, som nyter godt av gunstige betingelser. Når bankene i krisetider har strammet inn på å gi lån til boligkjøpere eller borettslagene lån til nødvendige vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeid, har OBOS-banken fortsatt å gi dem.
[ Lan Marie Berg har fått juling i seks år. Det er lenge å stå og se på ]
Når det gjelder entreprenørselskapene Dagsavisen peker på, så bidrar de med kunnskap og kompetanse til bygging av boliger til medlemmene våre. Men viktigst i denne diskusjonen: I fjor bidro de med nesten en milliard kroner i overskudd, som ble brukt til å bygge boliger.
Det meste dramatisk og overraskende forslaget i lederen, er likevel at Dagsavisen ønsker å avgrense OBOS til kun å bygge i Oslo. Hovedstaden er det geografiske området med flest medlemmer. Derfor er det her vi bygger mest og vil fortsette å bygge mest. Men flertallet av OBOS’ medlemmer ønsker neppe at OBOS skal avgrenses til bare å bygge i Oslo. De bor nemlig i Stavanger, i Bergen eller på Hamar. Over halvparten, nesten 270 000, av våre 515 000 medlemmer bor utenfor Oslo. Og av totalt 1 100 OBOS-tilknyttede borettslag befinner i underkant av 400 seg i hovedstaden. OBOS har selvsagt et ansvar for alle medlemmene.
Ett av de mange tiltakene som får oppmerksomhet i lederen i Dagsavisen, er de regelmessige digitale møtene med medlemmene som nå er startet opp. Det første ble avholdt denne uka. Det virker som Dagsavisen tror dette er avgrenset til fire møter nå, men det skal altså være fire møter hvert år fremover. Lederskribenten har for øvrig ikke selv tatt seg bryet med å følge medlemsmøtet, men har latt seg fortelle at det var «et rituelt pliktløp». Møtet ligger åpent ute på obos.no for de som ønsker å danne seg et eget inntrykk av det.
[ Det er ingen grunn til å svartmale norsk arbeidsliv eller bruke krigsretorikken til LO ]
Når det gjelder det mer generelle på sosial profil, så er det noe medlemmene tydelig har tatt opp. Dette har vært et viktig satsingsområde de siste årene. Styret har lansert en ambisiøs plan for hvordan OBOS skal ta et enda større boligsosialt ansvar fremover, ved å bygge flere boliger med modeller som sikrer et lavere innsteg i boligmarkedet. Det vil kreve mye kapital og redusere inntjeningen fra boligbyggingen.
Men skal man tjene mindre penger på noe, satse på gode tjenester til medlemmene og fortsatt ha mulighet til å bygge mange boliger i et marked der alle tomter kjøpes til markedspris, så må det faktisk tjenes penger andre steder. Dagsavisen ser ikke forskjellen på OBOS og andre utbyggere, men den er ganske åpenbar. OBOS sitt overskudd går ikke til utbytte, det går til å bygge og utvikle mer. I fjor hadde vi tre milliarder i overskudd, vi investerte seks milliarder i boligbygging.
Engasjementet vi ser nå, er svært viktig. Samtidig er det viktig å ha helhetlig og gode prosesser for å styrke medlemsinvolveringen og medlemsdemokratiet for hele bredden av medlemmer. Dagsavisens leder viser hvor kompliserte og sammensatt dette er.