Debatt

Ikke gi gutta lese-skam

Å konkludere med at ungdom som ikke leser bøker, automatisk blir morgendagens tapere i arbeidslivet, er å strø salt i et åpent sår.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Til alle tenåringsgutter som leste forsiden på Dagsavisen på lørdag. Det går bra. Dere vil klare dere. Det finnes arbeidsgivere som ser etter andre egenskaper enn å lese lange og komplekse tekster.

Arbeidsgivere som ikke «himler med øya» om dere ikke har lest «Vildanden» eller «Ulvehiet».

Jeg forstår at Forleggerforeningen er bekymret over at færre leser bøker. Men at Dagsavisen bruker forsiden på å fortelle at ungdom som ikke har lest en bok i 2020 blir mislykkede samfunnsborgere, er forkastelig.

Det er viktig å kunne lese. Både i forhold til studier og i jobbsammenheng. Men å konkludere med at ungdom som ikke leser bøker, automatisk blir morgendagens tapere i arbeidslivet, er å strø salt i et åpent sår.

For det er ikke første gang vi blir fortalt hvor elendig det står til med guttas kompetanse.

I 2019 konkluderte Stoltenbergutvalget med det samme: «Gutta lykkes ikke i skolen og de blir tapere». Riktignok kom utvalget med noen konstruktive forslag. Blant annet «styrking av de praktiske og estetiske fagene i skolen».

Forslag som passet dårlig inn i den norske skolemodellen og som ikke er gjennomført. I 2021 prøvde riktignok kunnskapsminister Guri Melby seg med sin «Fullføringsreform». Mer yrkesrettet og mindre tradisjonell undervisning i enkelte «småfag».

Det gikk heller ikke.

2 dager, 5 timer og 26 minutter brukte lærerne, godt flankert av den akademiske armé, på å torpedere Melbys reform.

Da la hun seg bokstavelig talt langflat på Facebook og beklaget sine uttalelser. Du «kødder» ikke med dannelsesfagene og den faste strukturen i den norske skolen, Melby. I hvert fall ikke om du ønsker å bli sittende som kunnskapsminister.

De eneste som gjør ungdommen til tapere er «forstå-seg-på'erne».

De som mener å vite best om definisjonen av rett kompetanse, et vellykket liv og karriere. Dessverre er skolen rigget etter deres definisjon. En definisjon dyrket frem i et studentliv. En definisjon som har gitt en skole, som kun verdsetter teoretisk kompetanse. Kompetanse som måles i nasjonale prøver og Pisa-undersøkelser.

All undervisning legges opp etter disse prøvene. Men er det denne kompetansen arbeidslivet trenger? Eller får vi en homogen gruppe av studieforberedte elever? Og er kompetansen avgjørende for «guttas sjanse i samfunnet»? Neppe. Kompetansen er best egnet til videre studier.

Gudmund Hernes har erkjent etter innføringen av reform-94; «Jeg mener det har vært feil teori på feil måte. Man har lagt opp et løp som i høy grad er preget av universitetene, men Blindern-veien er bare én vei til teoretisk kunnskap.»

Selv kan jeg telle antall skjønnlitterære bøker jeg har lest på en hånd. Men jeg har lest.

Faglitteratur og veiledninger. Lærebøker og monteringsanvisninger. Stortingsmeldinger og forskningsrapporter. Jeg har lest det som er relevant for min hverdag. Sjelden mer enn det. Sånn er det i kunnskapssamfunnet vi lever i. Et søk, og informasjon formidles på alle språk og i alle kommunikasjonsformer.

Det har gått bra med meg. Jeg er byggmester, har en jobb jeg trives med, flott familie, hund, bil, bolig og hytte. Ikke minst har jeg en praktisk breddekompetanse og er for det meste selvhjulpen i hverdagen.

Jeg bygger, dreier, kobler, skrur bil, lager mat, reparerer maskiner, syr, strikker, dyrker, høster, navigerer, vasker, jakter, fisker og steller. Alt dette er jeg sykt god på, uten å ha lest verken om Nora eller Skipper Worse.

Det er ikke noe galt med dere, gutta. Dere kommer til å lese og dere kommer til å reflektere. Kanskje ikke romaner og noveller, men dere vil lese og dere vil reflektere.

Forleggerforeningen og Dagsavisen må slutte å gi gutta «lese-skam» ved å definere bøker og tekst som ikke bra nok litteratur. Til orientering omtales boken til Zlatan Ibrahimović slik i Telemark Arbeiderblad:

«Ærlig og inspirerende! Dette er en bok som ikke bare er interessant for fotballfolk. Alle som har ambisjoner i en eller annen form – enten det er å bli en god gitarist eller en orienteringsløper, bør ha glede av å lese denne biografien. Dette er en bok for alle de som drømmer.»

Er det ikke dette ungdomstiden handler om? Ambisjoner og drømmer?

Ikke tråkk på de som alt ligger nede under et akademisk forventningspress. Problemet er dere som definerer dem som tapere, ikke gutta. Hadde håndverksfagene tilsvarende rakket ned på de manglende praktiske ferdighetene til ungdommen, ville de ikke ha rekruttert en eneste håndverker. Det gjør de ikke. De oppmuntrer dem.

De starter med det enkle. Det de mestrer, så kommer mer utfordringer. Mer mestring. Så settes oppgavene sammen. Mer mestring. Mer forståelse. Dette kalles mesterlære. Kunnskapen går i arv, forbedres og perfeksjoneres fra lærling til svenn til mester i generasjoner. Denne mesterlæren har overlevd fra lenge før Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten.

Så ta det med ro «gutta», det ordner seg. Sett dere mål og ambisjoner, så får dere jobb, hjem, famille og stasjonsvogn dere også.