Debatt

Kontantstøtte for pårørende? Nei takk!

Pårørende trenger mer støtte og avlastning, ikke kontantstøtte som kan føre til et økt press om å ta enda mer ansvar.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

KrF vil løse utfordringene i eldreomsorgen med å betale pårørende.

Dette vil de gjøre for å utsette behovet for sykehjemsplass. Men mennesker med et dokumentert omsorgsbehov trenger profesjonell omsorg, ikke en lavprisløsning med pårørende som alternativ.

Det blir stadig flere eldre i Norge, og som en følge av det vil det bli flere med mange og sammensatte sykdommer. Blant annet vil antallet som har demens dobles de neste tiårene. For de som lever lenger enn 85 år, vil mellom 35 og 50 prosent få demens.

Dette gir noen store omsorgsutfordringer.

Nå foreslår KrF å innføre en kontantstøtteordning for pårørende på 7500 kroner i måneden for å ta seg av omsorgsoppgaver i hjemmet. Målet er å utsette behov for omsorgsbolig eller sykehjemsplass.

Pårørende til våre sykeste eldre trenger støtte, men kontantstøtte til pårørende er ikke veien å gå.

De trenger isteden at tilbud som hjelp i hjemmet, avlastning og dagaktivitetstilbud, trappes opp.

Vi er bekymret for at forslaget om kontantstøtte vil bli så kostbart, og uten noen innsparing, at det vil svekke muligheten for å få på plass de tiltakene syke og pårørende faktisk har behov for.

Forslaget fra KrF fremstår som uklart, både med hensyn til hva som skal til for å utløse kontantstøtten, og til hva den skal erstatte. Forrige gang partiet foreslo en slik kontantstøtte, var kravet at den som fikk kontantstøtte ikke skulle motta kommunale tjenester.

Det premisset er tatt vekk denne gangen, men det er vanskelig å se for seg at vi skal betale ut millioner av kroner for å få utført tjenester hjemme, uten at det vil bety at man trapper ned den kommunale innsatsen. I likhet med KrFU-leder Edel-Marie Haukland, spør vi om ikke politikken med mer til alle og ja til alle gode forslag, ikke er omtenksomt, men ubetenksomt.

Dette forslaget bekymrer oss som pasient- og pårørendeorganisasjoner og som helsearbeidere.

KrF sier dette skal sikre omsorg og kjærlighet, men for eldre og hjelpetrengende mennesker er det etter hvert slik at god vilje og kjærlighet ikke er nok.

Den målgruppen KrF peker ut, er de som uten denne løsningen antageligvis ville hatt behov for omsorgsbolig eller sykehjemsplass i løpet av kort tid. Da forslaget om kontantstøtte for barnepass kom, var det en stor suksess for KrF og sånn sett er det forståelig at de ønsker å gjenta øvelsen. Men planen om å lage lik løsning for ansvar for en frisk ettåring og en hjelpetrengende åttiåring er ikke god.

De aller fleste som skal inn på sykehjem har demens. I denne gruppen har mange også en rekke andre sykdommer i tillegg. De trenger profesjonell pleie. Å gi god pleie til denne gruppen krever spesialkompetanse, både når det gjelder hygiene, mating, medisinsk oppfølging og en rekke andre situasjoner i hverdagen. Kontantstøtte kan føre til at syke mennesker som trenger profesjonell oppfølging ikke får det i den grad de har behov for.

Vi vet at dagens pårørende ofte blir utslitte av situasjonen de er i, og mange av dem blir selv syke av belastningen.

KrF skal ha honnør for at de ønsker å bedre den vanskelige situasjonen mange pårørende står i. Men forslaget fra KrF synes å være basert på en idé om at det finnes en ledig kapasitet blant pårørende. Det er en virkelighet vi ikke kjenner oss igjen i.

Tvert imot gjør pårørende i dag en kjempeinnsats for å bidra til omsorg og gode dager for sine. Her er ikke noen ledig kapasitet. En kontantstøtte vil ikke kunne trylle frem kapasitet som ikke finnes. Det pårørende trenger er mer støtte og avlastning, ikke en kontantstøtte som kan føre til et økt press om å ta enda mer ansvar.

Hvis KrF vil løse behovene som de fleste pårørende selv sier de har, så er ordninger tilknyttet arbeidsliv og avlastning bedre veier å gå. Bruk heller den foreslåtte milliarden til å ruste opp kommunene med flere heltidsansatte sykepleiere og helsefagarbeidere, enn å betale pårørende for å bli deltidsarbeidende pleiere!